libeto

Jepp! Også denne jula fikk jeg et illebefinnede med spillegalskap. Årets meningsløse spill heter Pocket Mine. Takket være min kjære bror Knut Erik og hans hyggelige kjæreste Lena.

Graving er overraskende gøy faktisk. Men det mest vanedannede med dette spillet er at jeg lærte meg å jukse spillet med antall liv, med å stille klokka på telefonen frem og tilbake. Herregud for et liv.

Året før var det Candycrush. Det varte i nesten 18 måneder. Nå har jeg pause fra Candy. Allerede er pocketmine så og si over. Hva er det neste spillet som skal hekte meg

I dag er det mandag, som du naturlig nok veit… Så da er det dagen for fisk! Jeg som er så heldig å leve der fisken bor, jeg har bedre tilgang på fersk god fisk. Her i Bodø har de også heldigvis en fiskebutikk. De seifiletene jeg kjøpte hos Bofisk i dag, smakte vinduderlig 🙂 selvfølgelig litt på grunn av at jeg også er god å lage mat… He he he… Men mest av alt fordi råvaren var superb.

Mens jeg var på fiskebutikken tok jeg bilde av denne merkelige fisken.. Tror nok ikke det er Bacalao 😉

De siste dagene har jeg oppdaget at det er begynt å gå en reklame for en datingside. Ikke det at datingsider er nytt. Det er ikke noe galt med datingsider. Det er fint at det legges til rette for at de som ønsker det kan finne sin date på denne måten.

Jeg regner med at datingsider i utgangspunktet er en sorteringsmaskin. Du taster inn hva du liker, hva du ønsker, hva du trives med, dine preferanser – og ut kommer et matchende menneske du kan dateè.

Denne nettsiden elitesingles.no gjør et enda større avgrensende søk over hvem du burde gå på date med. Du tilhører nå eliten. Like barn leker best, er det det som er tanken her? Ville noen fra forskjellige samfunnslag trives sammen? Finne kjærligheten?

De fineste litterære verker skildrer nemlig slike forhold.

Men her legger vi opp til et utdannigsbasert datingssystem. Sorteringssamfunn eller enda bedre og mer treffsikker søkemotor….

Jeg har en garasje og et hus som er fullt av ting som skulle vært kastet for votter og år siden. I dag er det dagen jeg fikk bruke flere hundre kroner og ble kvitt det på miljøstasjonen her på Andenes.

I garasjen er det nå plass til den nye bilen. Her er den nesten ferdig 🙂

Ja innenfra og ut ser den ganske tom ut nå. Men vi kjørte fem lass med mainnskit o

Heldigvis hadde jeg veldig god hjelp. I går pakket jeg og Lill Inger den første hengeren. Og i dag kom far og sønn Berg Olsen for å kjøre, laste og losse i all mass.

Hele ettermiddagen sammen med Harry og Øystein ga meg mange historier om søppelrydding. Herlige mainnfolk dette 🙂

Her koster de opp litt glass i hengeren. Jeg og Øystein miskommunisterte litt… Jeg sa det er glass, han trudde jeg sa plast… og vips hadde vi litt knust glass både her og der. Men uansett takk for hjelpa good friends. Det er godt å bli kvitt alt dette..