Som alltid de dagene både jeg og Tore er i Bodø, havner vi på Løvold for en god heimlaga middag. Denna uka blei det en tur, og til min store begeistring og glede serverte de lofottorsk, med lever og rogn. Jeg valgte i dag vekk lever til fordel for mer rogn. Kan hilse å si det smakte nydelig.
Har du spist noe virkelig godt denna uka?
25.mars er tydeligvis anerkjent som den store vaffeldagen. Nytt for meg, men det feires i store deler av Verden. Det heile i sammenheng med både Jesu fødsel og vårtegn og det som mere er…
På jobb hos meg er noen bekymret at den store vaffeldagen tar oppmerksomhet bort fra den store brennvinsdagen. Også nytt for meg, men jeg ser ikke hvorfor disse to ikke lar seg kombinere 😉
Så klart hadde snille Berit og Laila stekt vafler til oss i dag til lunsj.
Vafflene smakte helt nydelig. Både rømme, brunost og syltetøy var tilgjengelig for de som ønsket det.
På matprat.no leser jeg om vaffeldagen og vafler med variasjoner. I dag må jeg si jeg fikk oppleve en variasjon jeg ikke har NOE lyst å smake.
Nemlig vafler med ribberull 🙁 Det er ikke alltid lett å forstå hva som får Tore(min kollega) til å svelge en slik kombinasjon. Men jeg får da virkelig tro det smakte fortreffelig. For vafflene gikk ned på høykant, med ribberull for Tore, og med annet tilbehør eller el naturell for oss andre.
Nok en fin tradisjon jeg kan like 🙂
Det er et trivelig tidsfordriv å ta tester på nettet. Spørsmål om ditt, og quiz om datt. Hvilken type menneske er du? Kan du trønderdialekt? Hvilken Kardashian ligner du mest på…?
Den siste uken har jeg tatt tre tester som gir meg glede og grunn til bekjymring.
Jeg gleder meg over å ha en brasiliansk sjel. Jeg beundrer deres kvaliteter som folkeslag. Dessverre har jeg alt for sjelden og se de samme kvalitetene i meg selv. Men om dette stemmer er det jo bare å kjøre karneval i Rio hver kveld…..
Bortsett fra det faktum at min brasilianske sjel burde aller helst bodd i Amsterdam… Hm…?!
Ikke det at det plager meg så veldig. Det er en fin by, og jeg liker meg godt der altså. Tror faktisk jeg kunne trivdes godt i Amsterdam, sånn helt sett bort i fra at jeg ikke snakker nederlandsk. Og veit ikke heller om jeg har nok veske i halsen til å få lydene i det språket til å gå flytende heller. Men jeg er ved godt mot 🙂
….det er derimot denne testen som gjør meg bekjymra. Ut i fra min forståelse og svar på spørsmålene har testresultatene kommet frem til at jeg må jo da være 13 år. Det er bra ungt det. Jeg har så vidt startet på ungdomsskolen. Kysset nabogutten på utfordring. Verden roterer rundt tv, klær og hvilken kjendiser som er i Topp.
Det er mulig testen har truffet godt. Bedre enn jeg aner. Men jeg velger å tro at her har de bommet litt med spørsmål som ikke forteller noe om alder. Vi spiller jo dataspill uansett alder. Det er ingen sammenheng med alder og kaffedrikking. Alle har vi Facebook og snap, både bestemor og barnebarn. Hva folk flest vil bruke tida på er å være førti og oppføre seg som 13. Nå kan jeg være det. Jeg har tatt testen, og beviset er klart 😉
Regjeringspartiet Høyre argumenterer for at deres intensjoner for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven er basert på en genuin interesse for at arbeidstaker skal få det bedre.
Er det da fagforeningene som er til hinder for arbeidstakere? For hver enkelt av oss som velger å organisere oss, gjør vel det med tillit til den fagforeningen vi melder oss inn i. Så 1,2 millioner arbeidstakere skal nå reddes fra seg selv???
Sterke lovverk som verner om arbeidstaker og kollektive tariffavtaler som gir rettigheter som er grunnleggende er nødvendig. Våre tillitsvalgte i Fagforbundet gir et utrykk for at flere saker som er grunnleggende burde avtales sentralt. Det er nemlig langt i fra enkelt å avtale saker lokalt. Arbeidsgivers styringsrett gir et nødvendig maktskille. Og da hviler også ansvaret hos arbeidsgiver. Det er derfor direkte trist at et av Høyres kronargument i endringer av arbeidsmiljøloven er at det allerede er så mange lovbrudd. Derfor må loven endres. Dersom Høyres intensjoner er å ivareta arbeidstaker skulle jeg jo tro at i stedet for endring av loven så er det på sin plass å vise nulltoleranse overfor de arbeidsgiverne som bryter loven.
I dag skal loven fra 1977 endres varsler Høyre(loven var vedtatt sist i 2005, med endringer fra 2011). Det er mulig noen av endringene blir bedre for enkelte i Norge. Men for de av oss som selger arbeidskrafta vår til en arbeidsgiver, som nå kan la oss være lengre midlertidige og unngå sterke fagforeningers innblanding på viktige saker. For oss blir det tøffere.
Mandag morgen etter ei trivelig helg på konkurranse, var planlagt til selvpleie. Da den hyggelige lærlingen på Hettys frisør hadde lagt fargen på det kommunegrå håret mitt, fullt av ettervekst og tørrhet og mangel på livsglede. Tenkte jeg for meg selv, for en rolig morgen…
….men nei! Så der satt jeg å gledet meg til å bli ny, da telefonen min ringte med et “rop om hjelp” fra seksjonskonferansene til Fagforbundet Nordland. Dessverre hadde deres innleder på temaet kommunereform blitt forhindret å møte. Så på 40 minutt var det ønskelig at lille meg innfant meg å holdt en innledning på samme tema….
Ohoy hvor det bar! Frisøren farget og fønet, mens jeg leita febrilsk på mobilen etter gamle e-poster med et foredrag som kunne holdes og være tidsriktig, med rett vinkling og med tilstrekkelig innhold.
Inn på Seksjonskonferansen hastet jeg, koplet meg opp til fremviseren – slo en spøk om min nye frisyre, og gikk igang med en på sparket innledning om kommunereform.
Tilbakemeldingene var bare positive 🙂
– en god venn av meg i salen ga meg virkelige hyggelige tilbakemelding om mine evner som foredragsholder. Takk for det. Gjemmer det komplimentet til en regnværsdag.
Et lite bilde fra foredraget 🙂
Dag to var like gøy som dag en i Seljestadhallen i Harstad. Vi fikk visst både hva vi kunne og hva vi trenger å øve litt mer på 😉
Da premieutdelingen var ferdig kan vi bare si oss superfornøyd med resultatene. Her er litt bilder fra helgen
Det er når overskrifta på innlegget sier noe om dag 1, da veit at dette er et flerdagsopplegg 😉 Nordlysdrilliaden er to dager med drillkonkurranse. Gøy, svette, tårer og nerver!
Dag 1 har vært en virkelig bra dag for Andenes Drill. Mange sterke prestasjoner fra våre utøvere. Vi er i Harstad og prøver ut nye Seljestadhallen. Hittil kan vi skryte uhemmet.
Men nå er det natta, så jeg får nok søvn til dag to!
Et lite bilde med utklipp fra dagen hiver jeg inn her på tampen 🙂
I helgen er jeg i Harstad for å delta med mine utøvere på Nordlysdrilliaden. Det aller mest hyggelige med det, er at jeg får besøkt min familie, som jeg ser alt for sjelden.
Siden sist jeg var her er det blitt et rom ledig. Min nestyngste bror er nemlig flyttet ut, i sitt eget nye hus. Så i stedet for å ligge på stua(rommet innenfor stua som en gang var en del av stua, men funket fint som soverom) fikk jeg denne gangen eget rom 🙂
Om det er de landlige omgivelsene, frisk luft eller bare trygghet og ro. Jeg sover best her hjemme hos mamma
Her ligger jeg. Klokka er 04.53, og dette bråket har foregått siden ca 03.30. Jeg anslår at det da var stengetid for de ordinære vannhullene i denne byen.
Det er ikke av de nachspiel som spiller hardrock eller dansbare låter i ungdomsstil. Nei dette er en sammenkomst som får meg til å være redd for å sove igjen.
Jeg ser opp på taket og prøver å forstå de lydene jeg hører. Nå, som klokka snart passerer fem om morgenen, høres det ut som den ene festdeltakeren har tatt på seg skisko, som vedkommende sleper rundt på parketten. Det har vart i tjue minutter nå. Så vi kan være enig at det er overraskende mye energi i denne gjengen.
Etter tjue minutter med skisko kommer en ny lyd. Det høres ut til å være en støvsuger 🙂 jeg ler litt og lurer på om han med skiskoene akkurat har skrudd den på…
Her nede i senga har jeg all forståelse for at det kan være behov for støvsuging der opp. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger ting, folk og muligens møblement har falt i gulvet.
Men ingenting slår allsangen! Det er nemlig ingen musikk på. Ikke Creadence, U2(takk å pris) eller Bon Jovi. Det gir meg mulighet til å følge interresante og uklare samtaler, mellom folk som mumler og skriker om en annen. Det er vel faktisk mumlende skrik jeg hører… Ja uansett allsangen tar dem i ny og ned. Jeg aner ikke hvilken sang de prøver å stemme i, men det betyr ikke at de ikke prøver.
Nå er jeg så trett at jeg tenker at jeg må klare å sove, men ligger nå bare på vent etter matlukt. Det er vel for mye for langt å håpe på at ingen lager mat i sådan stund… Fingers crossed!
Jeg håper virkelig de har det gøy på nachspiel der oppe. Jeg unner dem alt godt. Når jeg ligger våken på grunn av det, håper jeg virkelig det er verdt det.
Men her nede ble jeg ufrivillig med på moroa. Og jeg kan skrive under på at det er nok neppe like gøy som der oppe.
Det er egentlig merkelig at jeg skal bli så sliten av noe så enkelt og nødvendig. Men å skrive reiseregning er altså det kjedeligste jeg veit om! Tenk at motivasjonen kan være på ei slik bunnlinje, når det faktisk handler om å få tilbake penger jeg har hatt i utlegg. Det skulle jo strengt tatt vært drivkrafta sjøl… Det er det altså ikke!
Så i stedet for å sortere kvitteringer, skrive diett og regne overnatting, så drømmer jeg heller om sol, sommer og ferie…
….mulig jeg må få gjort unna disse reiseregningene for å ha råd til ferie 😉
