På fylkesmøtet i Fagforbundet Nordland 17.-18.mars i år ble jeg gjenvalgt som nestleder i fylkeskretsen. Tore som leder og Torild som nestleder ble også med videre. Sammen med oss fikk vi en annen fra fylkesstyret. Ann-Kristin ble nemlig ny Opplæringsansvarlig og organisasjonssekretær. Gratulerer.
Jeg gleder meg til å ha henne i vårt kontorfelleskap. Her ser dere at hun pusser opp og maler sitt nye kontor sammen med kontorsekretæren vår; gode, snille, driftige Laila.
Siste dag på VM 2015. Finaledagen! Mathias har hatt tre finaler i dag. 2baton, 1baton og drilldans solo.
Det var ikke alt som gikk helt etter planen for Mathias, men han gjorde sin beste runde i dag i drilldans. Endte til slutt med en bronsje i denne klassen. Sterk prestasjon i sitt første VM som senior.
Lørdagskvelden heiet jeg helt vilt på pompons-teamet fra Norge. De fortjente pallplassering meinte vi og mange flere. Men det ble dessverre bare fjerde plass. Det er ikke verst det altså. Her ser dere meg med heia-smurf-støtten min!
Jeg var også storveis supporter på Spjelkavik sitt parde corps. Victoria hadde pynta meg som en ekte fans. Gratulerer med bronsje jenter! Jeg tror min gule blomst hjalp 😉
Det var ikke bare jeg som hadde pynta meg denne finale og premiesermonidagen. Her ser dere Gry Kind Refsum i sitt Italia-inspirerte-supporter-outfit.
Hjemme fra Norge mottok jeg snap fra Martine Karlsen, som hadde stiftet bekjentskap med en av de amerikanske utøverne på VM i 2012, da hun selv deltok. Cody Carter er nok ikke helt klar over at han har en norsk kjæreste som fulgte med på streaminga fra vikinglandet i Nord 😉
En av de tristeste tingene med VM var å ta farvel med denne karen.
Jonathan Burkin på bildet over hadde muligens sitt siste mesterskap som utøver 🙁 men for en glede det var å få oppleve han i tropp. Håper han gjør comeback en dag 😉
Som en avslutning på dagen, feiret jeg med påske-egget som jeg fikk av Anett, Elise og Susann. Tusen takk jenter. Det egget satte jeg pris på 🙂
VM i Twirling og majorettes 2015 er Norges beste mesterskap så langt. Vi har de siste tre dagene hatt gode prestasjoner. Jeg er så stolt over å ha fått lov å følge på flere dyktige utøvere og ikke minst heie på noen av våre som mestret mye i bare å gå på gulvet å gjøre sitt aller beste tross skader og motgang.
Her er noen bilder fra de siste tre dagene.
Mathea fra Svolvær i passkontroll.
Anett etter xstrut senior.
Elise etter drilldans solo preteen.
Mathias blir sminket av Anett for å gå på gulvet i drilldans solo senior men.
Susann og Mathias i twirlduett senior.
Flykaoset fortsatte i Europa også tirsdagen. Anita kom mye forsinka, og resten av Andenes Drill og Mathias kom midt i natta.
I dag har det vært musikktest og åpningsseremoni. VM 2015 er offisielt i gang.
Fra Andenes Drill har vi med tre utøvere. Elise, Anett og Susann.
Jeg og Anita hadde fiksa oss til åpningsseremonien.
Til og med glow in the dark briller med hjerter. We love Twirling
Her er alle deltagerlandene klare til fire dager med drill! Let the games begin!
På vei til Italia møtte jeg de to norske dommerne som skulle dømme VM, Ingrid og Camilla. Jeg gjorde avtale om at vi skulle møtes i Venezia for å reise opp til VM-landsbyen sammen. Da jeg reiste fra dem på Gardermoen var planen at de skulle lande to timer etter meg. Jeg skulle lande ca seks.
Slik ble det ikke. De ble booket om pga av vær og vind i Europa, og jeg hadde en spennende tur selv nedover. Første stopp var Frankfurt… Har du vært der kjenner du kanskje til denne trasit-helvettes egne korridor. Denne dagen uten bevegelse og hjelp fra rullebåndet..
Etter en liten bootcamp-Airport løype kom jeg meg helskinnet frem til gaten.
Vel en halvtime forsinket kom vi oss ombord i flyet vårt og taket ut på rullebanen. Der ble vi imidlertidig stående i vel tjue minutter. Før vi fikk beskjed om at noe var feil med det automatiske landingssystemet. Vi ble derfor fraktet tilbake til terminalen. (Takk og pris for det. Det at landing går greit for seg anser jeg som en viktig ting med fly…)
Vel inne på terminalen dreiv jeg å hadde et herlig håp om å få reise videre i Lufthansa sitt to-etasjes Fanhansa 🙂
Men det blei vanlig Lufthansa vel to timer for seint. Men dog på vei videre, med sikkerhet i høyfokus.
Vel fremme på Marco Polo International Airport Venezia kom bagasjen ut på “rulletten”. Jeg la alle mine sjetonger på 32 😉
De neste timene slang jeg ensom på flyplassen. Litt underholdning hadde jeg jo av engasjerte lokale byorginale italienere.
Seint kom endelig Camilla og Ingrid. Vi fikk heldigvis haik med de Nederlandske dommerne. Klokka var over ett før vi var fremme i VM-landsbyen. Der var det jo ingen våken for å gi oss rom…
…flaks at vi fant hallbestyreren på nattlig befaring og fikk hjelp fra han til å finne en vei inn i byggene. God natt fra en begivenhetsrik reisefot 🙂
Da er dagen endelig kommet. Jeg får reise til Italia. Jeg simpelthen elsker Italia. Det er som bursdag, jul, nyttår(Ok ikke nyttår da…), sommerferie, nye sko og påskeferie på en gang.
Dessverre fikk jeg ikke dra på langweekend med mine gode venninne Linn, pga flykaoset før helgen. Men vi får komme oss på en annen tur senere i år. Mulig jeg må få inn noen lottotall for å få det til å gå i hop økonomisk. Men det er bekymringer til en annen dag.
Jeg har sjelden vært så redd for å forsove meg, som i dag. Men alt gikk i skjønneste orden. Bagasjen er sendt og flyet fra Bodø var i rute. Nå sitter jeg på Gardermoen(Oslo Lufthavn som det heter, men jeg bruker navnet. Det er jo langt unna plassen Oslo. Med mindre der har vært en stor kommunesammenslåing i området.. Might happen 😉 I allefall her sitter jeg. Det er bra anderledes her i ferietid enn resten av året. Det er liksom en helt annen gruppe mennesker som er på tur. Ting går ikke som jeg er vant til. Men det er ikke noe galt med det.
Jeg har god tid her i feriekaoset på Gardermoen – utlandsterminalen. Ikke mye annet å ta seg til, enn å se serier på mobilen og blogge om at jeg ser serier på mobilen. Tøfft! (Hahaha)
Skal se om jeg ser noen kjente fjes fra landslaget i drill som også skal til VM. Gleder meg! Lignano Sabbiadoro, Italy. Here we come!
Siden SAS ikke kunne skaffe meg nye billetter til Venezia før mandag, altså i morgen, hadde jeg jo ikke noe bedre å ta meg til enn en god gammeldags vårrengjøring i leiligheta mi i Bodø.
Skal si det er mye som samler seg opp. Forbrukssamfunnet sørger for et enormt søppelberg. Jeg bidrar i dag med en alt for stor andel til det berget.
Men i går så jeg to menn gjennomgå husholdnings søpla mi etter noe brukene. Det var virkelig ubehagelig. Først personlig fordi de kunne se hva jeg hadde kastet. Men det ble fort mer ubehagelig at dette er hverdagen til folk som bor i nabolaget mitt. Det er vel på sin plass at jeg sorterer det jeg ikke bruker. Slik at jeg kan levere det som kan brukes av andre til en passende plass.
Nok blogging, tilbake til rydding og rengjøring…
Rett før jeg gikk på påskeferie var jeg hos min fantastisk flinke tannlege Silje. Hadde et lite hull som måtte fylles og litt tannsten som måtte bort.
Mens jeg ventet på å komme inn ble jeg opptatt med å studere dette skapet. Ble ikke akkurat roligere i hvilepulsen.
Men jeg gruer meg ikke til å gå til tannlegen. Synes egentlig det er greit. Skulle vel å merke ønske at det var en bedre integrert del av helsetjenesten, og dermed billigere, slik at det ikke er pengeboka som bestemmer om noen har anledning å gå til tannlegen.
Jepp det ser litt skummelt ut…
….men når denne fylles med vann. Ja da er det verste over 🙂
…..takket være snøvær på østlandet. Hele torsdag fulgte vi nyheten om den største trafikkstansen på 30 år i stor-Oslo. Det skyldes frosset vann fra himmelen i mengder som søringene ikke var beredt for.
Jeg gikk hele dagen og tenkte: “glad dette ikke skjedde i morgen(selvopptatt som jeg er), for da skal jeg jo ta en etterlengtet påskeferie.” I morgen skal nemlig jeg og min gode venninne Linn reise til Venezia. Men nei. Litt etter midnatt tikket det inn en lite hyggelig melding fra SAS.
Så rutinert nok prøvde jeg å finne ut mer ved å følge linken i meldingen. Det ga meg ingen gode svar på hvordan jeg nå skulle ta meg hele veien til Venezia. Da jeg omsider fant det lurest å ringe SAS fikk jeg opp feilmelding ved å trykke på telefonnummeret. Jeg slo fast at det var ingen god start på “oppdrag redd ferien”
Jeg fikk omsider snakke med en hyggelig mann i Tallin, som jobbet for SAS. Det er jo midt i natta, men han var veldig hjelpsom. Men lite kunne han gjøre. Flyene er fulle hele fredag fra Bodø. Du kan tidligst være i Venezia søndag… men han kunne ikke bekrefte at jeg hadde plass. For jeg hadde ikke SAS hele veien gitt. Så mye for Star frikkin’ Alliance. Stakkars Linn. Helt alene på tur 🙁 tenkte jeg og ringte henne for å gi henne den trasige nyheten… Hun svarte ikke. Ikke så rart egentlig. Klokka bar jo mot to da. Mitt beste gjett er at hun sov 😉
Så da ringte jeg reisebyrået billetten er booket hos. Hun som hjalp meg der ga meg et visst håp om at jeg kunne klare å komme meg til Venezia til søndag. Men det måtte avklares med Lufthansa. Så da måtte jeg vente til i morgen tidlig. Slik at de rette folkene kunne snakke med de andre rette folkene.
Jeg ble sittende litt perpleks i sofaen. Ikke helt sikker på hva jeg skulle ta meg til. Det er jo så uendelig mange flere som er rammet av dette kaoset. Hvordan tror jeg at jeg kommer meg gjennom nåløyet. Vi vil jo alle på påskeferie.
Rett før jeg klarte å komme meg i seng. Klokken var over halv fire. Midt i natta altså. Hørte jeg en armada av kofferthjul på asfalt. Jeg spratt opp for å få glimt av et følge med passasjerer som uten tvil kom fra flyplassen. Det var nok rundt tredve stykker, kanskje flere. Sliten og lei og helt klart ikke ved den endestasjonen de hadde tenkt seg da de bega seg ut på reisen. Håper det løser seg for både dem og meg snart….
En liten kuriositet til slutt her. Jeg søkte på mitt navn hos NRK(for å finne ut om en nyhetssak jeg hadde sendt dem var kommet på trykk altså) og er det symptomatisk med denne situasjonen at søket gir følgende treff….
Kan snødronningen være et passende kallenavn på meg nå? Ja dersom dette er min greie 😉
I all for lang tid, og anslagsvis 100 dager, har jeg vært så å si uten aktivitet. Spist usunt og alt for mye. Kiloene har sakte med sikkert lagt seg til 🙁 men nå er det nok! Med god motivasjon fra Tore kom jeg meg opp i morgest, å på trening.
Nå er det på tide å skjerpe seg. Jeg setter derfor igang med nye #100dageraktivitet. Det føles som jeg er klar til å ta fatt igjen
