Nå er det på tide å ta tempen på valget! Det foregår jo så mange meningsmålinger. Nå lager jeg min egen.
[poll:1]
Nå er det på tide å ta tempen på valget! Det foregår jo så mange meningsmålinger. Nå lager jeg min egen.
[poll:1]
Selv om tv slik den en gang var er i total endring, med nettløsninger, netflix og viaplay, ja så er det likevel ting i tv-hverdagen som forener folket til å se på tv. Det kan være fredagsunderholdningen eller nyheter, selv om muligheten også for dette finnes på nett, skrur vi på apparatet med entusiasme.
Men når jeg velger å skrive at dette så viktige apparatet er kommet for å bli, så er det i en annen form enn underholdnings og ensidig informasjonskanal jeg egentlig tenker på. TV skjermen som preger min arbeidshverdag, er et uvurderlig verktøy. Det å avholde Videokonferanse avlaster reisebehovet og kostnader i en verden der vi har behov å snakke i lag og se noen i øynene.
I går hadde jeg, som dere ser av bildet over, møte på skjerm. Fagforbundet sentralt møtte 19 fylkeskretser i det ganske land. Vi ble rikere av informasjon og stilte viktige oppklarende spørsmål. Et slikt møte vi kostet de fleste av oss en dag i reiser for den ene timen. Og sikkert 60 000 kroner.
Jeg fikk gjort mer fornuftig den dagen. Takk å pris for den nye tv’en.
I dag starter jeg en ny serie blogginnlegg der jeg spør dere om dere veit hva gjenstanden på bildet er. Det er mulig det venter en premie til den som vinner.
Den første gjenstanden klar for å bli gjettet på, har jeg funnet på kontoret til min gode kollega i Tromsø, Ole Gustav Haavold. Den er ca 10-15cm lang. Hva er så dette mon tro?
Noen ting har bare dårlig timing. Det kan være folk som dukker opp, ting som blir ødelagt eller situasjoner du ikke er klar for håndtere.
For meg er det denne gangen, brannvarslerens idiotiske dårlige timing å gå tom for batteri. Det er stengt på butikken og jeg har ikke kjøpt ekstra og lagt klar i skuffen. Så mens det kviner i varsleren nok uregelmessig til å få et balansert menneske til å leite etter bedøvelsesmiddel. Er jo jeg ganske snart på randen. Klatrer opp og river løs.
Slik blir den værende til butikken åpner og batteri er innkjøpt. Så slipper jeg å helt miste forstanden…
Vel avsluttet styrekurs med fagforeningen i Vesterålen og roadtrippen gikk videre til Andenes. Kvelden og natta skal tilbringes i Tussi resort, altså hjemme hos meg.
Torild har reist fra Bodø med tre sauskolta i bagasjen, og Ann-Kristin har dratt på rikelig med hvitvin og akevitt. Det vi trenger nå er øl og ingredienser til kålerabistappe.
Torild viser her sine kunstner som kokemester på hautrekking.
Langt om lenge er maten klar og sultne ulver spiser velvillig “lammene”. Selv om det å spise ansiktet til noe ikke er innbydende. Uten å tenke meg om blander jo jeg på toppen av alt sauen med en gris, fordi røykasmaken får det til å minne om røkt svineknoke. All mine kokkekunskaper vil kunne dras i tvil etter dette.
Akevitt er noe jeg nyss har lært meg å like. Denne var ikke noe reserva nei. Det var virkelig en god akevitt.
Nuvel, det er ingen ting å klage på, hverken mat eller drikke. Nok er det i massevis. Og mett blir vi alle tre. Den gode stemninga står i taket. Kjærlighet finnes over alt, til og med i to av mandelpotetene som ble servert. Et hjerte til to fine damer <3
Når det hele er over og det vondt fordi jeg er alt for mett, sitter jeg bare igjen med opplevelse om at jeg har deltatt i et grotesk rituale. Det som ligger igjen av etterlevninger understreker for meg bare poenget mitt ytterligere. Men Gud så godt det var!
Følte bare for å beskrive litt den idylliske følelsen jeg har her ute på Kråkberget, i Bø i Veserålen. Selv om det er en litt grå og regntung aprildag, er det nydelig natur og et fantastisk hytteområde på Fjordcamp.
Utsikten fra utenfor hytta mi, med “guiden” og Bø-vennen Ann-Kristin som viser velvillig og med stor entusiasme:
Det er ikke noe å klage på her nei. Det har vært en fin dag med engasjerte folk fra hele Besterålen.
Hyttenøkkelen mister du ikke så lett, både på grunn av størrelsen og på grunn av den dekorative utformingen.
Det er vel ikke all pynten her på bruket jeg hadde lurt med meg hjem…
Selve hytta ga meg virkelig opplevelse av ei god gammeldags hytte. Det er en følelse jeg setter pris på. I dagens moderne samfunn med krav til både det eine og det andre, er det ikke å forakte og føle noe ekte.
Med spisebord og en slitt sofa. Med hybelkjøkken og kjøleskap. Og ikke minst med en køyeseng som gir opplevelsen å være på besøk hos mormor og morfar. Gleder meg til å sove nå.
I dag kjørte jeg fra Harstad i bilen min med kursen mot Kråkberget. Vel å merke med en svipptur om Skagen lufthavn – Stokmarknes, for å plukke opp Ann-Kristin og Torild.
Roadtrippen gikk sporenstreks til Bø og stemning sto taket på Red Dålly. Torild som hadde tenkt å ta hadde tenkt å ta seg en powernap, måtte gi tapt å forsøke pga egen nysgjerrighet. Jeg og Ann-Kristin løste nemlig verdensproblemer i stor og mindre skala.
Vel fremme på Fjordcamp, ble det en hastig matbit, før vi gikk i gang med styrekurs for fem fagforeninger i Vesterålen.
En aktiv og trivelig todagers samling sammen med Fagforbundet Andøy, Hadsel, Bø, Øksnes og Sortland.
I dag har jeg vært hjemme å besøkt min mamma i Ervik i Harstad. Det er ikke hver dag jeg får mulighet til å være her. Men jeg har jo en slik snill bror som er bilmekaniker og har tatt service på bilen min “red dålly”.
I huset til mamma og pappa er det en sjef og det er denne katta.
Jeg er litt usikker på hva han heter. Han flyttet bare inn for et par år siden. Dukket opp på døra og dro aldri sin vei. Tølpert er det mest brukte navnet til nå…
Så var det på tide å besøke broren min Kai-Inge sitt nye hus.
Det første som møtte meg var en dobbelgarsje. Noe som gir et inntrykk av høy standard.
Vel inne kunne jeg slå fast at dette er den mest ryddige av oss i vår familie. Fin utsikt hadde han også.
Da vi dro derfra slo han på utelyset. Som forøvrig hadde stått på hele dagen i sola, kun avslått i kveldstimene. Innbydende og koselig opplevdes det og komme til Casa del Ingus.
Vel hjemme hos mamma igjen vitnet fargene på himmelen at sola er kommet for å bli lengre og lengre om dagene.
Noen ganger blir jeg virkelig sjokkert over logikken i menneskers hjerne og argumentasjon. Verst av alt er det å oppdage at min kjære kollega Tore har rett når han sier at svartsjuka er sterkere enn sexualdriften.
Det som skjer i samfunnet vårt i dag er skremmende. Det er visst ei oppfatning at når noen har rettigheter som er bedre enn andre, må vi frata dem rettighetene fordi vi alle skal ha det like jævli. Det er den nye solidariteten. Der vi før gikk sammen i kamp for å bedre rettighetene for de svakeste, skal vi nå bli de svakeste alle sammen.
Det som er merkelig er at i tillegg til de som gjør seg rike på at andres rettigheter ikke er gode, noen plasser direkte helsefarlig og rett å slett uverdig, så argumenterer en mengde mennesker som ikke har så mye for at noen har det alt for godt.
Eksempelvis må for guds skyld ikke lærere ha så lang sommerferie. De som jobber kvelder og helger hele året for å tilrettelegge en god utdannelse for vår neste generasjon. De statsansatte har så gode avtaler. Det å forvalte vårt land er jo nærmest styggedommen selv. Byråkrater er jo nærmest som kommunister å regne. Livsfarlig for oss alle.Tjenestepensjon i offentlig sektor en gullkantet og luxeriøs ordning som slitne kvinner i helsetjenesten ikke fortjener. Tilleggene i offshore bransjen, politiet og i Forsvaret er urimelig for ansatte som har utfordrende jobber med høy risiko. Nei det er liksom latterlig at de har reetigheter som de fortjener, spesielt urettferdig er det at vi andre ikke har det.
I stedet for å stå på for å bedre vilkårene for alle, går denne samme gruppen mennesker i front og står på barrikadene for at det skal være lov å tjene seg i rik i dette landet. Som om det er viktigere å kunne bli en Røkke eller Kjos i Norge, enn å forsvare det solidariske samfunnet med gode og likeverdige muligheter for alle.
Det går kaldt nedover ryggen min hver gang noen snakker om hvor mye samfunnet skylder disser gründerne og bedriftseierne som har skapt arbeidsplasser i Norge. For en enorm bragd de har gjort. For et bidrag de har gitt det norske folk. Dersom de ikke er seriøse arbeidsgivere som har sørget for at alle de ansatte i virksomheten har fått tatt forholdsmessig del i verdiskapningen, men sitter med milioner på milliarder i eget bo, så fortjener de ikke en krone. Hverken den rikdommen de har fått ved å utnytte arbeidstakerne eller de pengene de snylter fra velferdsstaten forøvrig.
Et solidarisk samfunn bygger på prinsippet: “yte etter evne, få etter behov”. Så da yter du du langt i fra etter egen evne når du som bedriftseier putter skattepengene i egen lomme når bedriften flytter til et skatteparadis.
Det samfunnet som er for de svakeste bevarer vi ikke med å definere at alle må yte det de har behov for, samt at likhet handler om ha det like dårlig så lenge det er mulig å bli rik på andres bekostning.
Heldige meg som fikk nok ei helg med drill på NM i Sportsdrill i Ålesund. Langweekend starta allerede torsdagen med at jeg sjekket inn på plaza del Wagsholm, hos Ida(Pinky) og Marius og deres to små Syver og Annabel.
Det var reine skjære hotelloppvartningen. Frokostservering fra Marius, underholdning fra Syver og Annabel, og ekskursjon med Ida i sportsdrillens mekka Ålesund og omland.
Herlige Syver is making a point!
På fredag kom Josefine for å konkurrere i kortprogram, individuell senior og 1baton.
På lørdagskvelden kom Mathias etter å ha vært på audition i Oslo. Han konkurrerte søndag i 1baton og 2baton senior elite. Gode gjennomføringer fikk han gull og ble norgesmester, samt tatt ut til International Cup i Canada.
NM i Sportsdrill er mye mindre enn vi er vant til, men en super erfaring å ta med seg. Det var hyggelig å snakke med gamle kjente, som Tonje og Ida, og bli kjent med nye drillentusiaster.