Nå er jeg kommet meg hjem til Andenes. I dag er det ut på tur. Endelig skal jeg prøve mammut fjellskoene jeg fikk av mamma i julegave.
Det er ikke akkurat nydelig turvær. Det småregner litt og det er grått og kjølig. I tillegg er det sterk vind. Bare 20 m/sek.
Ingen unnskyldning for å slippe unna en fin tur til Breiviknakken sammen med Rachel. Nå går det rette veien igjen!
Etter en stemningsfylt kveld med æresgjester og takketaler, tårer og latter, vin og god mat – satte et liten eskepdisjon utvalgte turgåere kursen mot marka.
Jeg skal hilse å si det var hardt på kroppen å starte på med turgåing igjen, men likevel så deilig! Svett og god ble jeg i allefall opp bakken til Kvilstein.
På Kvilstein var det naturlig nok kvile, Torild hadde med proviant i form av lykkebobler og hvitvin.
Som seg hør og bør ble det tatt selfie av gjengen. Vi bygger landet ble sunget av full hals i arbeiderbevegelsens ånd. Deretter gikk turen lystig nedover bakkene igjen. Ann Kristin sørget for å holde oppe humøret til alle med et godt variert musikkutvalg i form av allsang. Knut og Sissel Anne passet på at jeg ikke gikk på en smell og Bengt Ole holdt oppe moralen med historier som skapte latter og god stemning. En tur som alltid vil huskes som en vill ide, som ble en fantastisk opplevelse.
Etter tre dager på Rognan. Reiste vi derifra i dag. En samstemt fylkeskrets i Fagforbundet Nordland. Ei vellykka samling med gode debatter har vi hatt. Denna gjengen skal det bli bare artig å samarbeide med!
Da er det endelig klart for et nytt innlegg, der jeg tester deres almennkunnskap.
Hva er så dette mon tro?
Klokka syv i mårrest var det bare å stille opp utenfor hotellet. Det er godt med en trimtur. Takk til de beste kollegaene for en fin tur rundt i Rognan sentrum.
En liten tur langs vannkanten.
Noen kulturskatter finnes over alt. Her et veldig fint veggmaleri.
Det er som om noen plasser bare blir værende i en tid, som vi andre har forlatt for lenge siden. Mange steder i landet vårt er det butikker eller hoteller som bare overlever med nød å neppe. Det er muligens årsaken til at fornying, modernisering og oppussing ikke er prioriterte oppgaver. Rommet mitt på Rognan hotell er som å gå tredve år tilbake i tid.
Det er faktisk noe beroliganes over det. Alt trenger ikke å være nytt, stainless steel og fancy design, med fargekombinasjoner som er in.
Jeg har det perfekt her jeg!
Det aller hyggeligste med å være på Rognan hotell er jo folket jeg er her sammen med. Tre dager med hele ledelsen i Fagforbundet Nordland. Hele gjengen er vi samlet for å stake ut kursen videre. Det blir gøy!
I dag gikk alt akkurat slik jeg kunne ønsket meg. Først dømte jeg jo konkurranse i Skien. Og pga et godt og effektivt dommerkollegium og litt flaks, så rakk jeg en tidligere buss til Oslo. Takk til denne tøtta for turen med bussen… Ikke lett å være sliten og oppføre seg som fjortis på bussen når vi er to godt voksne damer…
Mens jeg satt på bussen til Oslo fikk jeg kontakt med min gode venn Thomas, som fikset meg billett til danseforestillingen han er med i på Dansens hus.
Så det klaffet perfekt! Bussen var i Oslo kl 18.00. Forestillingen fra 19.00 til 20.00. Flyet mitt gikk 22.10.
Så da ble det Subjazz med Kaboom. Tenk å være så heldig!
Som en topp på kvelden møtte jeg Anita på Gardermoen. Vi hadde samme fly hjem, som ble litt forsinka, og da er det godt å være to. Heldig igjen.
Tenk å vokse opp med en slag opplevelse at alt som er uten om det som vi spiste hjemme var litt merkelig. Ikke minst litt ubehagelig å spise eller drikke. Tenk å tro at alt som bar navnet soya er forbeholdt mennesker med et behov for å alltid spise sunt, men ikke nødvendigvis med god smak.
Jeg har i helgen måtte ty til hippiemelka selv, og soyamelk er faktisk ganske velsmakende. Bare anderledes. Å det trenger vel ikke å være noe dumt. I flere sammenhenger enn en om jeg må få si så…
Så sikkert som alle andre vårtegn virker Drilliaden i Skien til å ha blitt en tradisjon for meg. I flere år har jeg reist med utøvere, mens de siste to årene har jeg reist for å dømme.
I år fikk jeg enda en ny opplevelse, nemlig den hyggelige overraskelsen og trivelige oppdagelsen av å fly til Skien lufthavn Geiteryggen via Bergen Flesland.
Det skal bli ei trivelig helg med masse fin drill. Ønsker spesielt Susann lykke til som stiller i helga for Andenes Drill i 1baton og drilldans solo.
Det er ikke hver dag jeg husker på det, men i dag har kjent på hvor heldig jeg er. Jeg har verdens beste jobb.
Startet med å hilse Utdanningsforbundets årsmøte i Nordland. Med ønske om godt samarbeid i fremtiden.
Så fløy jeg utover til Skagen. Heldige meg som fikk turen over Vestfjorden sammen med min etternavnebror John Trygve som var på vei til Andenes.
Vel fremme på Stokmarknes, eller nesset som de sier lokalt, skal jeg overnatte til i morgen. Men i kveld skal jeg være debattleder på Sortland, på en konferanse om kommunereform.
I dag var jeg så heldig å starte dagen med en flytur sørover til Oslo, for så å møte i Fagforbundets lokaler i Keysers gate 15, også kalt moderskipet for oss helfrelste tillitsvalgte.
De har sånn en mikrofon ting foran hver av oss. Så vi høres godt når vi har noe fornuftig å si. Så klart hadde jeg både en og annen ting å si…
Etter møtet bar det rett utover til Gardermoen igjen, for å ta et fly nordover til Tromsø. På et nytt møte, naturligvis, med trivelige kollegaer fra Nord Norge og en hyggelig dame fra Østerrike som var på besøk.
Jeg liker togstasjonen på Nathionalteateret. Nå som jeg skjønner hvilken vei jeg skal gå når jeg skal ut. Ja ut på rett side altså!
