libeto

Blei veldig provosert her på morran kjente æ. Hadde nemmlig fått mail hos kiva.org, som e en mikrolånleverandør. Førr 25 dollar e du med å finansiere noen sitt lån en plass i verden. Og når pengan e tellbakebetalt, ja så kan du låne dem bort til noen nye. Snakk om å få lov å bruke pengan om igjen, også tell nåkka nyttig.

Så her førr et par år siden ga æ gavekort til noen av mine venna, med lånebeløpet til en låneandel. Ja så kofførr e æ så sint på morran??? Jo noen av disse vennan har enda ikkje gidda å brukt gavekortet de fikk. Detta e verdens enkleste måte å hjelpe noen til å hjelpe sæ sjøl. Og ikkje det har vi tid til en gang. Nei nu altså…nu må æ roe ned, så ikkje blodtrøkket eksplodere…

I disse dager nomineres de siste politikerene til høstens kommune og fylkestingsvalg. Og noen plasser er det synd å si at det, men det er skremmende tynt i rekkene av folk som stiller seg disponibel til landets viktigste tillitsverv. Hva kommer det av?

Noen sier at de kan for lite. Og det stemmer nok ofte. Det er et ganske kompleks verv å være kommune eller fylkestingspolitiker, og ha kunnskap om både stort og smått. Men det som er virkelig synd, er at mange av de som takker ja, ikke i det hele tatt har den selvinnsikten om at de ikke har kunnskap nok. De stiller opp likevel de. Med forhåpentligvis en motivasjon om å tjene folket.

De fantastiske menneskene som sier nei fordi de kan for lite, er også desverre de samme folkene som har verv i alle andre deler av grasrota av det norske samfunnet. De sitter i styret i idrettslaget, skolekorpset, sangkoret, Lions, fagforeninga, næringsforeningen – og når noen spør om de kunne tenke seg å være med i et politisk parti, så sier de nei. De veit ikke nok om politikk. Men dette er folk som veit det meste. De veit akkurat hvordan fondssøknader til det frivillige fungerer, de har brei organisasjonskunnskap og et brennede engasjement for andre enn seg selv. De leser regnskap på utallige årsmøter og de setter opp budsjett i balanse…. de prioriterer i slunkne foreningskasser, og alltid med en tanke om å utrette det beste for de unge, eldre eller bare mennesker i laget – de holder lokalsamfunnet levende med sin tilstedeværelse.

Dette er de folkene vi trenger i politikken. De trenger vi i norske komunestyrer. Jeg håper flere av dem står på listene. For uten dem, går vi en skremmende tid i møte. Godt valg!

Og du ikkje helt veit ka du skal gje mæ, ja så skal æ pina mæ gje dæ et tips!

Du skjønne nemlig det at…i sommer da æ roadtrippa fra kyst til kyst i USA(sammen med tre andre hyggelige tullinga) ja da stoppa vi tilfeldigvis på en butikk rett nedafor Hollywood skiltet. Og der kjøpte min gode venn Linn, dissa ufattelige gode kjeksan. Å æ må sei æ har drømt om dem i et halvt år…jeeez de e god!

Desverre så sende de ikkje over dammen sånne søkke gode cookies 🙁 tru mæ, æ har selvfølgelig prøvd å bestille. Så vesst du over der hos han Barack og lure på ka fint du skal gje mæ…ja da e detta en klar vinner 🙂

Du finn selvfølgelig info på nettsia demmes:

http://uncleeddiesvegancookies.com/index.php/cookies/

Det er heftige film-tider nu førr tia. Nu skal nemlig alle(ok nesten alle) utøveran æ trene filmes til kvalifiseringa til NM i korpsdrill. Alle solista og duetta som ønske å kvalifisere sæ, skal filmes…å det e mye pes det, men herregud førr ei bra trening det e førr utøveran….

Det e rart med det, men hvert opptak blir som en opptreden på en konkurranse. Med nerva og anstrengelsa, og heile hopprennet. Det e psykisk veldig utmattanes før utøveran. Men steike kor flenk dem e! Proffa heile gjengen.

Utøveran som æ trene filmes jo i både nord og sør og øst og vest. Så æ kan ikkje ainna enn å ønske dem lykke tell. Stå på med filminga alle sammen. Det e bare noen uke igjen nu, så e det over med detta styret førr i år 😉

Også krysse vi fingran førr at vi klare å kvalifisere flest mulig tell det store prestisjetunge norgesmesterskapet!

take 164, and still counting…

…..særlig! Nei akkurat 🙂 Men fint har æ det likevel. Det e liksom merkelig kordan vi menneska har innretta oss i hverdagen. Vi har delt inn tia vårres på en sånn måte at vi stadig glede oss over at det foreksempel e fredag, vi klage stadig at det e mandag, og vi bli like overraska når det bære helt sånn plutselig e jul… ka e d snakk om???!

Vi bruke rett å slett meir tid på å finne ut om vi like dagen, før vi tar han i bruk. Vi e nu merkelig vi menneska 🙂 Så i dag har æ hatt en fin dag, og æ glede mæ tell i mårra, og dagen deretter…og så e det mandag…hm…trur æ glede mæ til den dagen også æ! Herlig!

Ja nu e æ snart på tur til USA sammen med ho Linn, Ola og Yngve. Vi drar mandagsmorran og blir en måned…Jippi. Vesst du har løst å følge utviklinga på reisen, anbefale æ å følge oss på den felles bloggen:

http://usarus-usarus.blogspot.com/

See you all!

Da jeg ble sittet askefast i stor-oslo, fikk jeg et tilbud om en privatoppsatt reiseanretning som skulle kjøre Oslo -Tromsø. Jeg slo til – og dette ble til den lille historien skolebuss88. Slik ser satusene-postene mine ut på facebook dette dryge, men innholdsrike døgnet:

<søn 16.09> sitter på noe som minner om skolebussen fra 1988 som nu skal ta mæ med nordover…kor æ havne e usikkert nu. Men en plass i det sirkelpolare nord e bombesikkert! Gud kor æ glede mæ 🙂

<søn 20.44> skolebuss88 oppdatering: bussjåførene skiftet på kem av dem som skulle kjøre…i fart. Bremsa vi ned? Ja ørlite 🙂 Flirte vi rått? Klart! Herregud for en herlig heimesnekkra tur 🙂 Vi e en plass i en dal et godt og vel langt støkke unna trondheim.. ikkje at d e viktig, nei d viktige e at vi e på tur nordover…

<man 01.42> skolebuss88 stemningsrapport: nu har vi vært gjennom et kritisk område med sny og kjøring på begge sia av veien, flashing med langlys, et merkelig stopp på esso før trondheim(med febrilske diskusjona) svipptur innom trondheim… uklare beskjeda, venting på passasjera… god stemning, latter og crazye historia… stopp på en halvåpen stasjon(shell hotell shell..du veit kor det e vesst du har vært der)..

<man 01.43> skolebuss88 nyttpånytt: neimen e fremdeles ikkje kommet avgårde…neida, men gooood stemning…å der kom dire starits romeo og juliet på kasettspilleren(ja æ sikker på at det e en kasettspilleren..det e tross alt en skolebuss fra 88).. der va vi igang igjen- og nu e det nåkka omkjøring som skal foregå her… stay tuned…. Denna sendinga kan nemlig komme til å foregå i fleire daga 🙂

<man 06.39> skolebuss88 morning-brief: ja d har vært ei hard natt, med mye merkelig kjøring. Det heile starta i halvtretia med en overaskende bremsetest på sommerdekk og pudderhvit sny. Hold dokker fast ropte sjåføren(det e bare en av dem nu, og muligens en på opplæring. Det e nemlig en fra harstad som driv å heng der fremme og se i han kan avlaste en time eller sånn, siden sjåføren e aleina.. og vi har langt igjen..)

<man 06.40> skolebuss88 more more: Så blei det mørkt i bussen og alle trudde det va natt. Og vi la oss liksom tell så best vi kunne i skolebusssetan fra 88. Men neida her kom pink floyd på for fulle mugge(må nok inrømme at noen har satt inn en cd-spiller i skolebussen) og pluteselig et lys på. Og sjåføren og sjåføreleven hadde høylytt kjøreundervisning. Detta pågikk til i femtia..

<man 06.44> skolebuss88 enda litt: så blei det mørkt igjen og håpet om å kunne få sove steig..men neida! Det blei i den neste timen gjennomført jevnlig(en gang i 5-minuttet)kjøring langs midtlinja på veien. Å det bråke jo ingenting(sjåføren uttalte tell og med: dæken kor mye meir dissa bråke i sverige. Mange som har redda livet her)… Nu har vi spist en plass..ingen veit kor vi e.. finns det mjølk med dettan kaffet???

<man 10.41> skolebuss88 roadsnack: ja d e vel litt på kanten å kalle det roadsnack når i knapt nok e på veien. Mye atme veien her. Mye kjør litt og stopp meir.. Nu har vi nettopp tilbringt en 1,5 time i den lille søvninge småstaden Wilhelmina. .sjåføren måtte sove(all ære til han for å ha holdt oss våken så langt…men oy vey). Det e sny i sweden, så d forsinke oss..så nu trur æ snart æ skal make my exitpoint fra denna bussen

<man 13.17> skolebuss88 the end: Gikk av bussen i Arvidjervi(eller nåkka i den duren) og sitter i taxi til arjeplog, de blir æ heta av en snill faforbundet-heltt! Skolebuss88 kjørte videe til tromsø om bjerkvika uten mæ… men gud for en gjeng det va i bussen. Ønske god tur videre. Beklager Linn Rødgrønn Hemmingsen for at æ ga vekk den grå puta de til en tromsøværing med sår bak som hadde mange mil igjen i buss..

<tir 15.54> skolebuss88 the aftermath: Etter å ha gått av bussen i Arvidsjaur, heiv æ mæ i en taxi til Arjeplog. På turen dit lot æ mæ villig intervjuet av Andøy-arket som slo på tråden førr å høre kor det gikk med andværinga som hadde vært askefast. I Arjeplog blei æ plukka opp av han Roger som kjørte om kapp med toget inn på Rognan-stasjon så æ kom mæ på, og kunne sitte der i ro og mak siste biten til Bodø.

<man 15.59> Skolebuss88 Takkeord: Oslo kl 16 søn – Bodø 17.30 man. Takk til alle ombord. Dokker gjorde detta til en opplevelse æ aldri vil glemme, aldri vil gjenta, i dagevis vil kjenne i halebein og setemusklatur. Endelig fikk æ sove uten at noen spurte ka de siste nr i mobilnr mitt va, eller ropte: e vi alle her?, eller kjørte mæ nordover i en buss fra fordums tid, med ett godt humør, stort hjerte og stort pågangsmot 🙂

Da Alexander Graham Bell eller Antonio Meucci(ja for her har det vært en større krangel, som jeg har gått glipp av. Den Amerikanske regjerningen har vedtatt i 2001 at det ikke er Mr Bell som har funnet opp telefonen, men en annen fyr…så nå må vi lære oss et nytt navn og alle TP spill må oppdateres…osv osv) oppfant telefonen i henholdsvis 1876 og 1849, var dette en gave til menneskeheten. Vel å merke en gave som gjorde at vi rei mindre over til nabogården på besøk uten å ringe først å høre om noen var hjemme, men dog mange gode saker har telefonen sørget for fremskrittene for menneskeheten. Vi kan nå ringe 113 eller 911, eller fra gammelt av var det faktisk 999 som var nødnummer, og får hjelp i en presset situasjon som medisinsk, faretruende eller overtent låve-situasjon. Det er mye rart som legges til rette for. Jeg fant blant annet at “Nødnummere uttales med ett og ett tall, f.eks.: En-En-Null (110) eller En-En-Tre (113). Da slipper barn, eldre og utviklingshemmede være i tvil om hvordan de skal slå nummeret” Good to know! Eldre folk alstå???? Hva er grensen der???

Det jeg også har merket meg på wikipedia sin artikkel om nødnummer er at de skriver: “Etter at serien Rescue 911 ble populær i Norge, begynte mange nordmenn å ringe 911 i nødstilfeller. Derfor viderekobler de fleste mobiler som selges i Norge 911 til 112″ Rescue 911?? Hva slags serie er det? Ja jeg skjønner jo innholdet men kan ikke si at jeg har sett serien. Det ville være ganske mange mange mange andre serier eller filmer som ville influere nordmenn til å i panikk sitasjon slå 911. Ikke minst har amerikanerene skjønt dette med ett nummer. Det er jo alltid litt diskusjon om hvilke nummer som går hvor. Og når du har panikk fordi låven brenner, har du ingenting lyst å havne hos en-en-tre….

Ja mange svakheter har dukket opp med telefonen. Den aller verste sorten er telefonselgere og markedsundersøkelsefolk. Ringer i tide og utide(aller helst i utide å det som verre er), til alle døgnets tider – men du kan være sikker på at det de fleste gangene er akkurat når du har krøllet deg på plass på sofaen bare for å lukke øyet og ta en liten cowboystrekk etter en hektisk arbeidsdag. Ja da ringer de overhyggelige menneskenne som bruker navnet ditt perverst ofte. Gjerne med dobbeltnavn og mellomnavn som du ikke har hørt uttalt siden ungdomsskolen. I et forsøk på å virke som noen som kjenner deg, som i stedet blir avslørt som det pinlige faktum at de ikke kjenner deg i det hele tatt.

Men nå for tia ringer all slags folk for å selge eller makredsføre noe. Men de sjekker ikke, det enkle og informative, Brønnøysundregistrene for litt faktainformasjon før de ringer…neida god på salg skal de ikke være, bare plagsom og irriterende.

Et eksempel: En ettermiddag i sekstiden ringer en ung herremann meg å spør om han er kommet til Andenens Drill. Ja svarte jeg.  Han starter med: Det vil jo være lurt av dere å få en bredere profil i vår nettkatalog. Selskapet vil jo på den måte få mange flere treff når store søkemotorer på nettet blir brukt. Vi har nok ikke det behovet ler jeg. Å? sier han. Hvorfor ikke? Jo svarer jeg. Vi er et drill korps som driver med aktiviteter for barn og ungdom. Drilling er en sport. Og vår organisasjon er registrert i frivillighetsregistret. Å? sier han på nytt. Hva er drilling? Her starter en lengre utredning fra meg til han om hva dette er…. Men poenget er at han burde vært klar over hvilken organisasjon han ringte for å selge til.

Nytt eksempel: Telenor gjør en markedsundersøkelse og ringer fagforeninga vår. Etter mye om og men spør hun om hvor mange ansatte det er i bedriften. Ingen svarer jeg og ler. Vi er tillitsvalgte. Ikke ansatt i fagforeninga, men i bedriften vi jobber i. Og fagforeninga er så liten(som de fleste fagforeninger i norges land) at vi har ikke noen ansatt. Åja sier hun irritert, gir meg en slags følelse av at det er min feil at hun ikke får fullført undersøkelsen sin i samtale med meg og legger bare på… Ufint og unødvendig!

Telefonen er nok en plass der folk klemmer seg inn i privatlivet ditt og er uhøvlet og frekk. Men så er den trivelig også… hilsen Line som prater i telefonen mer en noe annet menneske og trives med det…