libeto

Det er faktisk til litt deilig å være på jobb nå midt i fellesferien. Eller som taxisjåføren sa, den gamle fellesferien. Det var nemlig umulig å si når fellesferien var lenger. Folk hadde jo til og med fem uker ferie… Som om det var helt horribelt. Jeg tror til og med mange kan ha godt av enda mere ferie. Hverdagen er slitsom, året er langt. Men utfordringene for de fleste er at når de har fri, ja de vil de ha godt vær. Og det er ikke alltid like lett å få til…..

Her ser dere Bodø i dag. Det regner fra tid til annen, og av å til er det oppholdsvær og litt surt. Du kan se at regnet trykker på.

Før lot jeg meg sjelden plages av dårlig vær, jeg kjenner at det endrer seg. Jeg liker regn. Jeg liker storm. Jeg elsker å sitte inne og bare høre på lydene. Men når jeg ikke kan gjemme meg inne, når jeg må ut å styre rundt, da er det godt med litt bedre vær. Så akkurat nå, når jeg enda jobber, inne på et kontor, ja da kan det liksågreit være regntungt. Dersom det uansett måtte være det….

Noen ganger lurer jeg på om du tenker over hvor mye talent du har som du aldri utnytter. Hvorfor er det slik? Hva stopper deg fra å bli skuespiller, statsminister eller enda bedre helsefagarbeider?

Det å finne seg selv i livet er hardt og brutalt. Dessverre er det ikke alle som ønsker deg vel, og mye motgang vil du møte. Men det å stole på seg selv, det ha selvtillit og pågangsmot er ikke alle forunt. Noen våkner opp om morgenen med ønske om å sove vekk hele dagen, mens andre nærmest hopper ut av senga.

Å finne de brikkene som skal falle på plass slik at du får være den beste versjonen av deg selv kan være tøft. Men det vanskeligste er å tro på seg selv, tørre å la andre se deg, kaste deg ut i det og være sårbar.

Ikke gå gjennom livet uten å bruke det hele å fulle potensialet ditt!

…denna helga skulle æ vært sammen med han Pullover-Pedersen i Salangen og rocka vilt på millionfisken. Men ka skjedde??? Jo æ blei dumpa 🙁 og det tell fordel førr kjærringa hannes, og unga. Gud d e hardt å være “the other woman”.

Så nu får æ heller sette her å glo på et bilde av han Jørn og han Steinar, synge lost in the tango, og drekke heimkok fra en snowjogg, mens æ tenke på kordan helga kunne ha vært 😉

Sånn går det når katta spreng på ræk, og møte en mons som e meir enn villig, og med silkepelsen overtale ho tell både det eine og det andre. Ja sånnt bli det smått av. Og denna frøkna fikk syv i tallet.

Æ har døpt han på bildet over førr baby Charlie Chaplin. Han har nemlig talent førr underholdning, og det i svart hvitt.

Her e ho Sabrine med alle syv ungan. Tru mæ ho sleit med å finne energi tell å vaske dem alle, mate dem alle, passe på dem alle da dem gikk bananas i kassen og lekesloss i en bunsj av kattunga med klør dem ikkje har kontroll på.

De e heldig disse ungan og mora, at de har ei sånn ansvarsfull og omsorgsfull bestemor i ho Lill Inger. Førr ho gjør altså det heile. Mata med melkesprøyte, hjelpe ungan å tisse, passe på mora, passe på ungan. Æ klarte så vidt å gje melk tell 2 mens ho mata 5 av dem.. steike førr et kvinnfolk 🙂

Det e så lett å få løst på en sånn liten kraum 🙂

Men så kom æ på kor mange reisedøgn æ har. Så nei..

Noen folke er bare helt fantastiske. De stiller opp for familie og venner, uten å tenke på om de dummer seg ut, eller sliter seg ut, eller taper inntekt eller mister noe annet. Og spør du dem, vil de ofte svare at de får så mye igjen, gjennom det å gi. Den gaven er større enn noe.

Lurer bare på om alle de menneskene som er så heldig å kjenne en ildsjel. Eller være i slekt med en. En som bare stiller opp og aldri krever noe. Lurer på om disse folkene veit å takke for hjelpa en gang i blant. Eller gjøre noe i gjengjeld. Noe helt uten å kreve noe igjen.

Håper virkelig at dersom du kjenner en ildsjel som stiller opp for folk rundt seg, så sier du takk og gir vedkommende en klem.

Herreminfader altså. Æ skjønne det e lett å bli hekta.

Har aldri vært nåkka tell kryssordperson. Æ sei ikkje at æ ikkje kan med ord, men det e nåkka ainna når dem går i kryss. Ja ka e det snakk om?? Så wordfeud blei æ aldri helt hekta på. Det e artig d e ikkje det, men detta mindfeud spælle, ja det har altså tatt helt av hos unge frøken Tollefsen.

Det verste med det heile e jo som følger, at rett i overgangsfasen fra at oppdaga Mindfeud(ja at æ oppdaga det kan æ jo takke ho herlige Steivor førr… takk for et stort avhengighetsproblem. Å takk for at du nu bære gjør mæ irritert førr at du ikkje spælle kjapt nok din tur, så nu står det bare: Du har ingen ventende spill. Kom igjen nu!!! Æ e så klar at du ane ikkje…) så gikk æ til innkjøp av ny telefon. Så fra HTC(som han snille Yngve ga mæ) og over tell Nokia Lumia blei det på denna frøkna. Men hadde æ vesst d æ veit nu, så hadde æ gjett opp og gjett tapt tell det råtne eple-presset og kjøpt en iphone. Førr ka fant æ ut?? Jo det va jo ikkje mindfeud å få på min nye fancye Nokia!!! Så nu har æ et mobilt bredband simkort i den gamle sletne HTCèn så æ kan spælle mindfeud der… Madness? Yes I think so!

I dag va æ på ett videomøte, der i den muntre tonen før møtet blei satt, heiv noen ut kommentaren: Nei kor hyggelig å se dæ Line, men du ser nu litt bleik ut…

Ka i all verden e d snakk om?? Ha ha ha 🙂 Litt usikker på om kommentaren var mynta på fargenyansan eller skarpheta i videokonferanseutstyret, eller den faktiske bleike hudkompleksjonen min.

Verst av alt e d jo at d e en god grunn tell at æ ser ut som ei bleik medisterpølsa. Det e jo fortsatt mørketid her kor æ bor. Sola har jo vært borte i evigheta, i allefall sia i fjor. Og i sånne sammenhenga e det jo ikkje lett å bli brun. Med mindre man spreng på studio og tar falsk sol. Men det trur æ bære e skadelig og tull. Ingen skal se ut som ei gulrot tidlig i januar 😉

Så vesst æ e bleik nu, ja da e det fordi æ bor en plass der det har vært mørkt ei stund nu, men snart kommer sola. Og om noen måneda, ja da e den sola her heile tia. Så da kunne dokker tenkt æ kom tell å bli bra brun. Men nei… men sola e nu allefall her. Så det e bra 🙂