libeto

Endelig var det på tide å ta ferie, også for denne frøkna!

Det regna litt i Bodø i kveld da æ førrlot leiligheta mi, og tok taxi tell flyplassen. ” Skal du fly til bedre vær?” spurte taxisjåføren. “Neppe..” svarte æ, ” Æ skal nordover, og heim! Men ferie e ferie, uansett vær”.

Vel inne i Widerøe, og med nesen vendt mot nord, oppdaga æ reklame for billetta tell utlandet. Kem treng d når vi har fresk nordnorsk luft og vær. I år har det ikkje akkurat vært en sommer med sol, men det e jo ikkje førr sydenvarme og klamme badestrender vi bor og trives her oppe. Den røffe naturen og klimaet, har gjort oss tøff, innbitt og steike artig 🙂

Glede mæ tell denne ferien, den tror æ blir fiiiin!

Hm! Jadda. Der gikk brannalarmen igjen gitt. Denne gangen heldigvis midt på dagen. Kl 16.15 or something. Så da var det bare på med skoen, mobilen i handa og avgårde ned trappa. På vei ut i gangen møter jeg to herrer fra hver sin leilighet. Den ene snakker til den andre om at han lukter pizza fra den andres leilighet. Og at det kan ikke fortsette på denne måten. Det høres nesten ut som han anklager vedkommende for å være en brannalarmutløser. Men hvem vet…

Vel ute går det ikke lenge før brannbilen kommer. Her i skinnjakken står forsåvidt den mistenkte fra natt til lørdag, basert på Nancy Drew sine oppdagelser på vei ned trappene… Ellers er det i dag mye mye flere folk. Ja drøssevis med menn og kvinner i badekåper fra Balansen som er å trener eller på spa eller noe. Og fra høyresiden kommer alle som er å handler på rema, hos frisøren, på apoteket, på sko-shopping eller fri og bevare meg hos gull-adam…

Da brannbil nummer to kommer(herregud de må kunne den raskeste veien fra brannstasjonene og ned her i sjøgata i blinde) så kommer det en rimelig beruset mann ut og tar tak i brannfolket som er på tur inn i bygget.

Fylliken står nu bak han med den hvite skjorta. Og akkurat nu forteller han brannmannen sine synder. Skrifter om at han har slått på brannalarmen inne ved Rema. Stakkars mann som må ha rotet seg godt bort i den brannalarmen…

Ja det er ingen tvil om at det er spennende å bo i sentrumsgården 🙂

Kjenne at nu e d nådd maxgrensa. Ja folk sin evige innblanding i tilstanden tell minibankkortet mitt. I det siste halve året, minst, har det eine minibankkortet mitt vært i litt dårligar forfatning enn normalt. Det har fått en knekk i midten på eine sia, den motsatte sia av chippen, og langt unna magnetstripa. Så d funke krute godt! Ja æ e klar over at det kan knekke tvers i to når som helst. Men e ikkje d stort sett mitt problem?

Neeeeeida, tydeligvis ikkje. Hm! At d går ant å blande sæ borti med på en sånn nedsettanes måte, ja d kjenne æ provosere mæ. Hadde d nu bare vært sånn at folk ville opplyse mæ om d på en hyggelig måte, ja da skulle æ ikkje klaga. De kunne foreksempel sagt: ” Unnskyld e du klar over at kortet dett e på tur å knekke?” Eller siden æ nettopp har gitt dem det, og dermed også har følelse i fingran og syn tell å se at kortet e knekt: “Regne med at du har sett at kortet ditt e knekt?”

Æ e egentlig ganske glad i taxisjåføran i Bodø, men noen av dem e verste sort i innblandinga i mitt minibakkort. Gud fader førr en nedlatanes holdning og frekkhet altså. ” Du kortet dett e nesten ødelagt” og når æ ikkje sei nåkka(mest av alt for at æ e redd førr at æ skal bli sarkastisk og hæsjli), jo da kommer kommentar nummer to: ” du må jo få dæ ett nytt, førr detta kommer tell å knekke snart”. Dissa kommentaran e gjerne med et blikk og hoderystende som om æ e en opprørsk sjel som e rotat og forvirra, og treng et spark i rævva førr å fiksa livet mett.

Æ kjenne æ e blidd en trassig unge(og litt  rotat og giddaslaus tell å bytte før æ må e æ jo) pga denna konstante innblandinga. Kortet har vært sånn herre i over et halvt år. Og det funke enda. Og det e d kortet æ bruke mest. Og æ skal bruke d tell dett knekk(eller går ut på dato..), og akkurat nu håpe æ at d e en av de taxisjåføran som knekk d, sånn at han kan starte en monolog om kor uansvarlig æ e som hadde et skada kort. Ja førr da skal æ smile mett beste smil, trekke opp et ainna kort, og sei med min mildaste og mest hyggelige stemme: ” Det e ikkje verdens undergang kjære dæ, ikkje vær lei dæ, men d finns fleire kort i verden…”

Ja æ lå i mi dypaste skjønnhetsøvn. Og ikkje gjor ainna enn drømte om ka æ skulle gjøre med livet mett når æ blei voksen(det va en trivelig drøm der æ bodde på kysten i Italia og dreiv en liten restaurant og drakk rødvin…stortsett heile tia 😉

Men det va ikkje den lørdagsnatta(ja for det heite d? Når d e natt te lørdag?? Ja d gjør d..) som va telltenkt mæ nei. Noen hadde andre plana. Klokka 03.38(ja detta e et ca klokkeslett, æ så faktisk ikkje på klokka med d første..) begynte en ekkel alarm og borre sæ inn ørekanalan og vekke unge Tollefsen fra sin nattesøvn. Yei! Det va brannalarmen. Så her va d bare å trø i noen enkle klea og spankulere ned alle etasjan i bygget æ bor i midt i Bodø. På veien ned møte æ alle de trøtte naboan mine. Æ velge å unngå å slå av en prat om dagligdagse ting…

Vel ute dukke punktlig politiet opp, raskt etterfulgt av brannvesenet. Vi andre heng ute i midtnattsola mens de går inn i bygget. (nei det heite fredagsnatta. Når det e natta etter en fredag. Detta e like ulogisk som det nittende århundre… Dont get me started… vi går videre)

Mens alt detta foregår e d ei i blokka som filma. Ja for brannbilan kommer med blålys på. Kan jo hende ho kan selge d te VGnettTV.. Forresten e han eine politifyren superkjekk. Ja e d natt tell lørdag, ja så ligg d i blodet å være på sjekking. Uansett kor trøtt æ e. Men ikke nok med det. Brannbil nummer to kommer susanes…

Ei i bygget kom ut i shorts og bærføtter. Med ei eller ainna merkelig brus som ho drakk av. Ho så virkelig rusa ut, og alle tenkte d samme. D e garantert ho som har gjort nåkka fanskap! Herregud, mens vi sto der begynte nu tell og med æ å lure på om æ va skyld i galskapen…

…Men så kom brannmannan ut for å fortelle oss at vi kunne gå inn igjen. Æ overhørte den eine brannmannen fortelle den kjekke politimannen at årsaken te brannalarmens avgang, va ei svidd grandiosa. Politimannen spurte da, passe syrlig og sarkastisk: Ka slags sort grandis va d og va d bacon på? Ja også flirte de to godt. Det e viktig å holde humøret oppe, når du kaste bort arbeidshverdagen på sånnt tull. Noen har kommet heim fra byen og vært sulten som få, på med ovn, inn med grandis og away-we-go-førr-æ-va-fullar-og-trøttar-enn-æ-huska. Ja tusen takk førr at du bor her!!

På vei opp i heisen sa et ungt par, tell mæ og ei eldre dama, at nu va d på tide å saksøke pga detta. Den gamle dama rista bare på hodet og ga en visdom fra de eldre, om at da bygget va nytt gikk brannalarmen heile tia. Det va d siste æ hørte før æ forlot dem, tell fordel førr mi leilighet. Kjenne æ e glad førr at probleman fra når bygget va nytt e borte, syns d va tungt nok og bli vekt i natt. Men nu skal æ sove igjen. Blogging made me sleepy..

I dag har æ vært på City Nord og shoppa sammen med lilleboren før æ sendte han avgårde med flyet nordover.

På slutten av shoppinga, va det naturlig å stoppe førr en matbit. Å da blei det Mon Ami og ei nydelig blåskjellgryta. Sunn og fornuftig 🙂 Yeeeei me!

Torsdagskvelden da æ skulle fly nordover fra Bodø lufthavn, og heim tell nydelige Andøya, satt æ på gate 16 og venta på å få gå ombord. Rett ved siden av utgangen satt ei eldre dama i rullestol. Ho så litt urolig ut, og trilla litt fram og tilbake og så seg forvirra rundt.

Flyet mitt var det siste ut før kvelden. Det skulle gå 21.40. Det nest siste flyet skulle gå hvert øyeblikk, altså 21.15 til Mosjøen om Mo i Rana. Og nu var klokka blitt 21.10.

Og forbi kom en flyver, som den eldre dama stoppa. Ho fortalte at ho skulle til Mosjøen, og at ho hadde vært på sykehuset i Tromsø. Flyveren fortalte heldigvis at han skulle få tak i flyplass-ansatte som kunne hjelpe ho. Mens han gikk for å se etter folket, så hørte vi et fly starte motorene utenfor gate 16. Der den eldre dama skulle vært. Stakkars frøken “bestemor”, for ut taxet sisteflyet til Mosjøen. Hun hadde reist hele dagen. Og sittet på Bodø Lufthavn allerede 5 timer…

..nå kom flyplasspersonalet for å fortelle henne det æ allerede hadde oppdaget. Flyet hennes var reist.. Og det hadde skjedd en feil. Noen(uvisst hvem)hadde kansellert billetten hennes fra Bodø til Mosjøen. Så derfor hadde ikke personalet i Bodø oppdaget at hun ikke var en del av passasjerlista på flyet til Mosjøen. Så nå skulle hun få overnatte på hotell i Bodø. Men hun ville jo bare heim jo.. kunne hun bare få taxi heim. Det tok jo mange timer sa mannen fra widerøe. Det gjorde ingenting sa hun, bare hun kom seg hjem. Hun hadde jo ikke med seg medisinene sine, eller noe klær. Hun ville bare hjem. Men det ble nok fly heim dagen etter på henne. Og hun smilte så godt. Klaget ikke et døyt. Takket for hjelpen og ble trillet vekk, så snart de hadde noen tilgjengelige ledig… ja hun hadde jo ikke akkurat hast lenger…