I tradisjon tro, når vi to bortfløtta Harstadværinga e heime i byen, ja da tar den eine av oss ansvar, og besøke den andre. Den som alltid tar ansvar e ikkje æ… Men ho Lillian 🙂 Tok dessverre ikkje bilde av ho mens ho va her, men æ fant et gammelt bilde som æ syns det va grunn tell å dra frem fra glemselen i disse prisutdeler-tider. Ho Lillian har i enda øngre alder blitt lagt merke tell og fremheva i sjølvaste Narvik. En av seks kandidata tell den prestisjetunge svartabjørn prisen. Gud det herre hadde æ glømt Lillian 😀
…ja ja ja..nok om prisa… Ho Lillian kom jo early in the morning kl 09.30, på et høyst hyggelig besøk. Så det blei litt snakk om drill kan man sei, og litt meir snakk om drill kan man tilføye…
Heldigvis fikk ikkje detta besøket den samme triste slutten som for drøyt fem måneder sia. Men det va kun besøket som fikk trist slutt. Med nasjonal landesorg og alt det. Dagen etter, akkurat 5 måneder fra detta julebsøket gifta ho lille svarta bjørn sæ i all hemmelighet 😀
Congrats med 5 måneder i happiness og marrige 🙂
Sees neste gang vi e på samme plass!