Dette innlegget handler ikke om det historiske suset som hviler over arbeidernes internasjonale kampdag, eller hvem som bygde landet og hvem i det politiske landskapet som har retten på denne dagen. Som kan kalle den sin egen.
Det handler om å forstå om dagen har utspilt sin rolle, eller den kan avvikles som fridag som mange betegner den som. Og det handler om å fortelle de som dagen er til for at den faktisk er viktig for dem.
Men først til fridagen 1.mai. Hva er nå egentlig galt med å gi oss selv en pust i bakken midt i våren slik at vi gjør vår beste og friskeste innsats ellers på arbeid? Ingenting er galt ned det tenker jeg. Men det er ikke bare en fridag. Det er en dag der vi har gitt et rom til alle de som selger sin arbeidskraft til å kunne si i fra om noe de syns burde endres. Det er en plass til utløp for saker en ikke opplever å få gjennomslag for, og som arbeidskjøper og de som forøvrig styrer bygd, by og land bes å rette opp i. Er det ikke greit at denne dagen får fortsette å være det? Er det ikke rimelig?
1.mai tog med faner og flagg som symboliser de kampene arbeidsfolk synes er viktig. Det oppleves som om noen i samfunnet ikke vil ha brysomme stemmer som sier noe om hva de ønsker. Som helst kunne tenke seg at de som solgte sin arbeidskraft satt stille som mus og godtok det de fikk av arbeid, hvile eller fritid.
Dette er nok en kampdag som mange støtter, men som de fleste støtter i det stille. Hvorfor skriver ikke alle gratulerer med dagen på Facebook på 1.mai på samme måte som 17.mai? Hvorfor føler ikke alle arbeidstakere at dette er deres dag?
Jeg oppfordrer alle til å ta del i denne dagen, si i fra hva du synes er viktig, dersom du selger din arbeidskraft, ja så er det din dag!
Utrolig bra skrevet, har lånt og delt.