Når dagens møte og arbeid var unnagjort, la vi hele gjengen ut på tur. Et felles mål om å komme oss opp på Rødøyløva. Et stykke opp i den bratte ura, pådro Ann-Kristin seg sin første idrettskade, noensinne. Men selv med en muskelbrest i leggen, fortsatte hun oppover og hele turen rundt. Noe som var høyst heldig for meg. Flere enn en gang ble hun redningen når jeg trengte litt ekstra støtte i de bratteste partiene.
Det fantastiske øyriket på Helgeland var å skue alle veier jo lengre opp på løva vi klatra. Selv om ikke alle var helt oppe på toppen var vi enig om at dette var en fin tur.
Vi hadde en liten lykkeboblestopp med muligheter for øvrige provianter.
Turen ned vare over dobbel så lang som turen opp. For meg å late som jeg var like blid på den siste delen, er vel mer en løgn enn noe annet. Til sammen ble det nesten 6km tur for meg!
