Vel avsluttet styrekurs med fagforeningen i Vesterålen og roadtrippen gikk videre til Andenes. Kvelden og natta skal tilbringes i Tussi resort, altså hjemme hos meg.
Torild har reist fra Bodø med tre sauskolta i bagasjen, og Ann-Kristin har dratt på rikelig med hvitvin og akevitt. Det vi trenger nå er øl og ingredienser til kålerabistappe.
Torild viser her sine kunstner som kokemester på hautrekking.
Langt om lenge er maten klar og sultne ulver spiser velvillig “lammene”. Selv om det å spise ansiktet til noe ikke er innbydende. Uten å tenke meg om blander jo jeg på toppen av alt sauen med en gris, fordi røykasmaken får det til å minne om røkt svineknoke. All mine kokkekunskaper vil kunne dras i tvil etter dette.
Akevitt er noe jeg nyss har lært meg å like. Denne var ikke noe reserva nei. Det var virkelig en god akevitt.
Nuvel, det er ingen ting å klage på, hverken mat eller drikke. Nok er det i massevis. Og mett blir vi alle tre. Den gode stemninga står i taket. Kjærlighet finnes over alt, til og med i to av mandelpotetene som ble servert. Et hjerte til to fine damer <3
Når det hele er over og det vondt fordi jeg er alt for mett, sitter jeg bare igjen med opplevelse om at jeg har deltatt i et grotesk rituale. Det som ligger igjen av etterlevninger understreker for meg bare poenget mitt ytterligere. Men Gud så godt det var!
