Etter en drilldag på Tau, med trivelige og engasjerte utøvere og trenere var det på tide for meg og Anita å reise nordover igjen. På vår vei møtte vi noen av litt spesielle menneskene denne jord er beriket med. Mye tyder på at vi to selv inngår i den gruppen, men dog var det noen som overgikk selv oss.
På ferga fra Tau til Stavanger la jeg merke til denne karen som med takluka åpen skulle til byen med doningen. Ser helt klart at traktor overgår moped i forhold til ustabilt vestlandsvær, god oversikt i kjørefeltet og harry motordur.
På Sola lufthavn klarte vi å finne oss god sofaplass i den beste sofaen i manns minne(muligens at det med manns minne ikke er noe kvalitetsstempel men men…).
På Gardermoen hadde vi litt ventetid, men ingen av oss er tapt bak ei vogn. Så vi laget oss et lite TVbord og heiv opp paden, vips gikk tia med So you think you can dance som underholdning.
Den siste delen av flyturen ble vi sittende sammen med ei eldre dame som styrte noe veldig. Først var det nærmest et krav at all “frisk” luft fra panelet vårt måtte skrues av. Ingen takk eller smil da Anita hjalp henne med det. Nå finnes det nok av utakknemlige og uhøflige folk i denne verden, men det som gjorde denne dama til et skue var noe helt annet. Plutselig oppdaget vi at hun satt og plukket hår fra øyenbrynene sine med neglene og samlet dem sammen på bordet foran seg. Det ene håret fra brynet satt hun å skøyv rundt på bordet i en halvtime. Studerte og plukket på. Spesielt vil jeg si.. Men vi har jo alle vår måte å få tiden til å gå. Hun hadde et øyenbrynhår, vi hadde Hart of Dixie på paden.