Her ligger jeg. Klokka er 04.53, og dette bråket har foregått siden ca 03.30. Jeg anslår at det da var stengetid for de ordinære vannhullene i denne byen.
Det er ikke av de nachspiel som spiller hardrock eller dansbare låter i ungdomsstil. Nei dette er en sammenkomst som får meg til å være redd for å sove igjen.
Jeg ser opp på taket og prøver å forstå de lydene jeg hører. Nå, som klokka snart passerer fem om morgenen, høres det ut som den ene festdeltakeren har tatt på seg skisko, som vedkommende sleper rundt på parketten. Det har vart i tjue minutter nå. Så vi kan være enig at det er overraskende mye energi i denne gjengen.
Etter tjue minutter med skisko kommer en ny lyd. Det høres ut til å være en støvsuger 🙂 jeg ler litt og lurer på om han med skiskoene akkurat har skrudd den på…
Her nede i senga har jeg all forståelse for at det kan være behov for støvsuging der opp. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger ting, folk og muligens møblement har falt i gulvet.
Men ingenting slår allsangen! Det er nemlig ingen musikk på. Ikke Creadence, U2(takk å pris) eller Bon Jovi. Det gir meg mulighet til å følge interresante og uklare samtaler, mellom folk som mumler og skriker om en annen. Det er vel faktisk mumlende skrik jeg hører… Ja uansett allsangen tar dem i ny og ned. Jeg aner ikke hvilken sang de prøver å stemme i, men det betyr ikke at de ikke prøver.
Nå er jeg så trett at jeg tenker at jeg må klare å sove, men ligger nå bare på vent etter matlukt. Det er vel for mye for langt å håpe på at ingen lager mat i sådan stund… Fingers crossed!
Jeg håper virkelig de har det gøy på nachspiel der oppe. Jeg unner dem alt godt. Når jeg ligger våken på grunn av det, håper jeg virkelig det er verdt det.
Men her nede ble jeg ufrivillig med på moroa. Og jeg kan skrive under på at det er nok neppe like gøy som der oppe.