…..takket være snøvær på østlandet. Hele torsdag fulgte vi nyheten om den største trafikkstansen på 30 år i stor-Oslo. Det skyldes frosset vann fra himmelen i mengder som søringene ikke var beredt for.
Jeg gikk hele dagen og tenkte: “glad dette ikke skjedde i morgen(selvopptatt som jeg er), for da skal jeg jo ta en etterlengtet påskeferie.” I morgen skal nemlig jeg og min gode venninne Linn reise til Venezia. Men nei. Litt etter midnatt tikket det inn en lite hyggelig melding fra SAS.
Så rutinert nok prøvde jeg å finne ut mer ved å følge linken i meldingen. Det ga meg ingen gode svar på hvordan jeg nå skulle ta meg hele veien til Venezia. Da jeg omsider fant det lurest å ringe SAS fikk jeg opp feilmelding ved å trykke på telefonnummeret. Jeg slo fast at det var ingen god start på “oppdrag redd ferien”
Jeg fikk omsider snakke med en hyggelig mann i Tallin, som jobbet for SAS. Det er jo midt i natta, men han var veldig hjelpsom. Men lite kunne han gjøre. Flyene er fulle hele fredag fra Bodø. Du kan tidligst være i Venezia søndag… men han kunne ikke bekrefte at jeg hadde plass. For jeg hadde ikke SAS hele veien gitt. Så mye for Star frikkin’ Alliance. Stakkars Linn. Helt alene på tur 🙁 tenkte jeg og ringte henne for å gi henne den trasige nyheten… Hun svarte ikke. Ikke så rart egentlig. Klokka bar jo mot to da. Mitt beste gjett er at hun sov 😉
Så da ringte jeg reisebyrået billetten er booket hos. Hun som hjalp meg der ga meg et visst håp om at jeg kunne klare å komme meg til Venezia til søndag. Men det måtte avklares med Lufthansa. Så da måtte jeg vente til i morgen tidlig. Slik at de rette folkene kunne snakke med de andre rette folkene.
Jeg ble sittende litt perpleks i sofaen. Ikke helt sikker på hva jeg skulle ta meg til. Det er jo så uendelig mange flere som er rammet av dette kaoset. Hvordan tror jeg at jeg kommer meg gjennom nåløyet. Vi vil jo alle på påskeferie.
Rett før jeg klarte å komme meg i seng. Klokken var over halv fire. Midt i natta altså. Hørte jeg en armada av kofferthjul på asfalt. Jeg spratt opp for å få glimt av et følge med passasjerer som uten tvil kom fra flyplassen. Det var nok rundt tredve stykker, kanskje flere. Sliten og lei og helt klart ikke ved den endestasjonen de hadde tenkt seg da de bega seg ut på reisen. Håper det løser seg for både dem og meg snart….
En liten kuriositet til slutt her. Jeg søkte på mitt navn hos NRK(for å finne ut om en nyhetssak jeg hadde sendt dem var kommet på trykk altså) og er det symptomatisk med denne situasjonen at søket gir følgende treff….
Kan snødronningen være et passende kallenavn på meg nå? Ja dersom dette er min greie 😉