Årets juleeventyr 2012: Sjørøverskatten som forsvant!

Det var en kald og stormfull kveld på den lille halvøya. Tre uhøvlede pirater var på tokt, og sammen var de områdets mest fryktede trio. Nesten slått av tre bukkene bruse. Men slike bukker måtte bukke under for denne gjengen…

På den lille halvøya, som forsåvidt hang godt fast i ei mye større øy… det sies at denne store øya var den tiende største i kongeriket, ja der bodde kun det menneske som kunne bite seg fast i torv for å motstå vind og hardt vær. Ingen trær, bare små buskas. Og fjellene sto midt i den pannekakeflate øya. Sagnene sier at fjellene er gamle ender som var så glad i å slarve om hverandre at de blåste full av luft en dag, og ble sprengt til stein neste morgen. Ikke et godt eller troverdig sagn dessverre.. men vi skal ikke avvise det som sannhet av den grunn.

Nå tilbake til historien om sjørøverskatten som forsvant. De tre piratene som var dømt til å dra på tokt i lag bar navnene: Kaptein Sorte Bill, Kaptein Sabeltann og Kaptein Krok- eller kork som han oftere ble kalt. Han var jo ganske korka 😉

Tre kapteiner og ingen båt, på jakt etter en skatt som var borte!!!

Sorte Bill var en slappis av en sjørøver.

Lite lysten på å røve noe som helst. Ikke var han hjernen bak noe heller. Egentlig en ganske forvirra sjørøver uten helt hjerte eller mot til å drive med noe plyndring. Derimot var han svak for overtalelser. Og lot seg ofte rive med av de andre to…

Sabeltann var en smart pirat. Som så muligheter i alle skatter som finnes. Både høyt og lavt. Det er alltid noe på gjære når Sabeltann er i nærheten.

Den siste av de tre var Kork…unnskyld Krok. Han var alltid full av sukker, destilert sukker. Han knasket lett på alt som var krystallklar og fullt av sukkerarter. Av slike ting ble han full av energi, og ustoppelig. Han var høyt og lavt både i tid, rom og toneleie. Den eneste motgiften var jordnøtter. Fikk han en slik nøtt, var det bare å heise det sorte flagget og synge begravelsessalmer mens korken fløyt til nye jaktmarker.

Denne merkelige gjengen var på leit etter sjørøverskatten. Og hadde startet denne jakten i Kong Hans gate, en gate på østersiden oppkalt etter Hans 1, kong Hans eller Hans-en som han ble kalt blant frender.

I hytten i Kong Hans gate fant de bare et ungt par med to viltre skatter og mange katter. Så de dro ivrig til beste vestkant av halvøya. Der bega de seg inn i en skog av tromsøpalmer, rognkjeks og annen kjeks – til Kork sin store glede:

Denne skogen var ikke noe lett område å begi seg gjennom. Ganske fort ble slappis Bill sliten og lei. Uten pust og fri for energi la han seg ned ved foten av en tromsøpalme. Ingen har siden sett han.

Smarte Sabeltann, brukte tennene til å bite seg fast i en importert bjørk ved utkanten av skogen. Derfra ble han fløyet sørover av frakt-ender til en fjord der folk ikke ender ordene på en logisk måte. Men bare kutter dem av… Ryktet sier at Sabeltann har fått en ny tann. En liten tannfe som djævler rundt som en riktig pirat og holder liv i området.

Den siste av de tre, Krok, full av sukker holdt på å miste fokus da han kom seg ut av skogen og landet på ei trampoline til et sirkus, her hoppet han så høyt til slutt at han landet i vannkanten. Krok var så glad i vann at han la på svøm. Siden har ingen sett han….

… og heller ikke skatten. Den forsvann. Eller fantes den i det hele tatt.