Starta i dag morgest fra Harstad og tok hurtigruta til Risøyhamn. Lå henslengt i en gammel mørkegrønn skinnsofa(helt garantert fake skinn) fra ørten og nitten sytti. Sov så å si heile turen på litt over 2 tima. Vel framme i Risøyhamn fikk vi endelig gå av båten etter langt om lenge. Så et øyeblikk førr mæ at æ måtte klatre ned rekkverket på sia med koffert og bag og monsterveska mi… men æ slapp det.. I stedet måtte æ gå ned landgangen(som heldigvis har sånn grov stein som grovt sandpapir..) mens den va sinnsykt bratt. 98% stigning..MINST! Men det gikk bære godt altså….
..og der va snille pappaen til ho Lill Inger å henta mæ. Og etter et bilbytte med B-O`s på Saura, og ei opplukking av mora tell ho Lill Inger, va det på tide å legge over Kjølhågen, mens det blinka kraftig gult. Ok det blinka helt vanlig gult. Det har ikkje fleire styrka gult det derre lyset..men, det va god tak i vinden førr å sei det sånn..
Da vi kjørte inn gata til huset mitt, oppdaga æ førrskremt at vinduet på det store soverommet va oppe. Og ikkje litt oppe heller, men sånn: revve-opp-av-steike-sterk-vind-oppe! Noen har ikkje lukka det ordentlig igjen etter sæ. Og den personen e skyld i at tempraturen i heile huset e den samme, om mulig kaldere, enn ute. Takk å pris førr alle pleddan æ fikk i julegave… Men godt å være heime i huset mitt va d uansett 🙂