Det e mulig det e førrdi det e jul, og det e samhold og omsorg som står i høysetet. Det kan være derfor at vi klare å finne sammen og spælle som et lag under den store jule-familie-turneringa. Det kan hende det også e fordi vi e hekta på Super Mario, og har vært det sia han pappa kom heim med Super Nintendo fra sin tur tell London. Etter en nøye diskusjon her, har vi slått fast at det må ha vært til jul i 1992 vi fikk denna supre spillekonsollen, som bringte så mye glede, vrede og hyling i vårres hus. Nu e den gamle ærverdige konsollen, bytta ut med en tidsriktig Nintendo Wii…
…..Rett skal være rett, vi e en høylytt gjeng uansett situasjon eller oppgave som skal utføres. Men spælle vi data-lignende spæll mot kværandre. Ja da e vi på en ainna planet i lydvolum. Og sånn går det også nu som vi skal spælle super mario i lag. På lag, avhengig av kværandre. Herrebejezez det tar helt av. Roping og gauling om kem som skal gå kor, hoppe kor, kor fort vi kan springe. Kem som får hoppe fremst, plage litt dem som heng etter… den eine dytte den andre, både i spællet og i verkeligheta 🙂 Nei det va virkelig et liv. Han pappa annonsere at han har fått migrene, og ho Lena ser rimelig sliten ut. Ho mamma ringe ut nabovarsel…
…og vi andre fire, starte en ny runde Wii 😀