22.07.2011 Kun en dag, men alltid i mitt hjerte <3

En vanlig fredag og herlig ferie. Så plutselig ringer noen å forteller at vi må se på nrk. En bombe har gått av i Oslo. Ikke aner jeg at jeg går inn i Norges egne 9/11 opplevelse. De nest 3 døgnene lever jeg foran tv, konstant pålogget facebook.

Selv har jeg vært på Utøya. Jeg har opplevd AUFs fantastiske sommerleir. Som deltager fra Fagforbundet. Det er rart å si det, men jeg kjenner meg langt mer hjemme i AUF, enn i eget partis ungdomsorganisasjon. Det er noen år siden jeg var der. Men etter som dagen og kvelden skrider frem, oppdager jeg at jeg kjenner fremdeles mange som er berørt. Jeg kjenner også flere som er borte nå, og mens jeg skriver nå, er enda en av mine venner savnet.

Jeg har ikke noe nytt å fortelle, ikke noen kloke ord eller dype formeninger. Jeg har bare et behov for å støtte det politiske arbeidet og uttrykket for meninger som ikke kan ties i hjel med vold. Denne ondskapens mann, har ikke skjønt for et engasjement han har vekket i det norske folk. I norsk ungdom. Om noe har skjedd, så er det at flere ønsker å bli politisk aktiv, for å vise at han ikke kan vinne på denne måten.

Bildet over viser gressbakken der mange har sittet og fått med seg politiske innledninger, debatt og verksteder. På toppen av bakken ligger LO-toppen. Der står blant annet den lille og koselige hytta til Fagforbundet. Da dramaet tok til på Utøya hadde nok engasjerte LO tillitsvalgte fyrt opp grillen, klar til å invitere på grillmat på LO-toppen…. helt uviten om hva som ventet.

Denne dagen i midt liv, er vond og ubehagelig. Den er fjern og merkelig. Men skaper et behov for nærhet og kjærlighet. Alltid vil jeg bære denne dagen med verdighet. Alltid vil jeg huske de vi mistet i kampen. Alltid vil jeg bære en rød rose i mitt hjerte for mine kamerater.

Det var kun en dag, men den har satt sitt spor, den er av betydning. Vi skal alltid engasjere oss sammen. Men nå skal vi hedre de som gikk bort, i morgen tar vi opp kampen igjen – for en bedre verden!