…detta e en viktig og avgjørende livets lærdom.
En vakker søndagsformiddag(altså i går) lot æ pcèn stå på og med facebook pålogga, mens æ dro sånn hastig ut i et lunsj-hente-ærend. Så der sto pcèn min, helt ubevokta og åpen – i Andenes Idrettshall, med flust av drillutøvera med et fandenivolsk tankesett og alt førr mye undomsenergi. Så da den gamle og uskyldige trenarn hadde førrlatt, gikk de laus på facebooken hennes, med et lurt glimt i øyet…
Neste gang æ så på pcèn hadde æ fleire kommentara på en status som omhandla avføring og dens konsistens. Æ blei bærre settanes å se på statusen, litt sånn førrfjamsa… førr først tenkte æ: Katti i all verden har æ skrevve detta? E æ blitt helt tullat?? Men så gikk det opp førr mæ at noen andre kan såvesst hatt tilgang til min facebook… Å den gjengen som flirte av mæ da, med sine ondskapsfulle lattra(der fikk du den du Line..tenkte dem helt sikkert) ga mæ et solid bevis på at mine antagelsa va rett.
Nu e æ vel neppe helt uskyldig. Det skal i ærlighetens navn være sagt at æ har benytta sjansen både en og fleire ganga tell å skrive nye statusa på venner og bekjentes forlatte pålogga facebøker 😉 Så kofførr i all verden skulle dem ikkje ville ta igjen. Karma!
Men takk tell alle utøveran mine som fikk sæ en god latter av å lure en gammel rev. Æ love at æ ikkje skal piske dokker nåkka meire enn vanlig på trening, men dokker skal ikkje være førr trygg på at hevnen ikkje e søøøt 😉