Nye dyktige engasjerte folk søkes

I disse dager nomineres de siste politikerene til høstens kommune og fylkestingsvalg. Og noen plasser er det synd å si at det, men det er skremmende tynt i rekkene av folk som stiller seg disponibel til landets viktigste tillitsverv. Hva kommer det av?

Noen sier at de kan for lite. Og det stemmer nok ofte. Det er et ganske kompleks verv å være kommune eller fylkestingspolitiker, og ha kunnskap om både stort og smått. Men det som er virkelig synd, er at mange av de som takker ja, ikke i det hele tatt har den selvinnsikten om at de ikke har kunnskap nok. De stiller opp likevel de. Med forhåpentligvis en motivasjon om å tjene folket.

De fantastiske menneskene som sier nei fordi de kan for lite, er også desverre de samme folkene som har verv i alle andre deler av grasrota av det norske samfunnet. De sitter i styret i idrettslaget, skolekorpset, sangkoret, Lions, fagforeninga, næringsforeningen – og når noen spør om de kunne tenke seg å være med i et politisk parti, så sier de nei. De veit ikke nok om politikk. Men dette er folk som veit det meste. De veit akkurat hvordan fondssøknader til det frivillige fungerer, de har brei organisasjonskunnskap og et brennede engasjement for andre enn seg selv. De leser regnskap på utallige årsmøter og de setter opp budsjett i balanse…. de prioriterer i slunkne foreningskasser, og alltid med en tanke om å utrette det beste for de unge, eldre eller bare mennesker i laget – de holder lokalsamfunnet levende med sin tilstedeværelse.

Dette er de folkene vi trenger i politikken. De trenger vi i norske komunestyrer. Jeg håper flere av dem står på listene. For uten dem, går vi en skremmende tid i møte. Godt valg!