Det er mulig jeg burde sagt nei, men jeg klarte ikke… Lill Inger inviterte meg med på fjelltur. Det ble Andhue som ble målet. Og vi startet ut ganske nært opp mot midnatt.
Det er i slike stunder det er fantastisk å bo i Nord Norge! Her er jeg og midnattssola ☀️ Og her er jeg og Lill Inger på toppen av Andhue.
Når dagens møte og arbeid var unnagjort, la vi hele gjengen ut på tur. Et felles mål om å komme oss opp på Rødøyløva. Et stykke opp i den bratte ura, pådro Ann-Kristin seg sin første idrettskade, noensinne. Men selv med en muskelbrest i leggen, fortsatte hun oppover og hele turen rundt. Noe som var høyst heldig for meg. Flere enn en gang ble hun redningen når jeg trengte litt ekstra støtte i de bratteste partiene.
Det fantastiske øyriket på Helgeland var å skue alle veier jo lengre opp på løva vi klatra. Selv om ikke alle var helt oppe på toppen var vi enig om at dette var en fin tur.
Vi hadde en liten lykkeboblestopp med muligheter for øvrige provianter.
Turen ned vare over dobbel så lang som turen opp. For meg å late som jeg var like blid på den siste delen, er vel mer en løgn enn noe annet. Til sammen ble det nesten 6km tur for meg!
Dette er virkelig plassen å besøke. For familieferie, eller ro og fred, eller turer i skog, mark og fjell. Nok en perle på Helgeland.
Vi er her på kontormøte. Fagforbundet Nordlands leder, nestleder og opplæring/organisasjonssekretær og våre ansatte. Det er den perfekte plassen å være sammen i ro og fred. Bare nyte stillheten. Ja bortsett fra all latter å skrål vi lager vi åtte….
En fin tur ble det også opp i marka. Her har Ann-Kristin besteget en høyde. Det er bare nydelig utsikt utover etterhvert som vi kom høyere i terrenget.
Det er mandag igjen, å jeg er klar og gleder meg til en ny arbeidsuke. Men på grunn av nok en hyggelig samling høytidsdager. Er det nå blitt tirsdag og arbeidsuka er kortet kraftig ned.
Uansett er det på tide å komme tilbake i gode døgnrytmer. Denne gangen har jeg ikke vært så mye våken om natta, men sover desto mer på dagtid. Det blir jeg enda mer trøtt av. Så nå skal jeg fylle dagene med Fagforbundet hele uken. I allefall det som er igjen av uken.
I dag fikk jeg det viktigste plagget jeg skal gå med i sommer. En kortarmet skjorte med et betimelig og viktig spørsmål til beslutningstakerne i lander vårt: Blør vi saktere?
“En menneskekropp inneholder 4–6 liter blod. Avhengig av om du er mann, kvinne, stor eller liten. En dråpe blod utgjør ca. 0,5 milliliter. Et menneske blør når det skader seg. Alt dette er fakta. Derimot har ingen undersøkt om vi som bor utenfor de store byene blør saktere..” skrevet av Sverre Håkon Evju.
Dette utdraget av tekst kommer fra en legevaktlege i Narvik som i et innspill til helseministerens arbeid med ny helse og sykehusplan satte fokus på veldig mange gode poenger.
Vi står ovenfor enorme reformer som kommer til å endre Norge om de får bli gjennomført. Politikken som nå føres av regjeringa er ikke samforent med tanken om at vi skal bo i hele landet. Det viktigste av de tilbud vi trenger for å overleve, bokstavelig talt, i distrikts-Norge er akuttfunksjonene ved våre lokale sykehus. Det er ingen robuste fagmiljø i verden som kan redde meg elle deg eller dine barn, dersom de er for langt unna.
Helseminsteren må opprettholde dagens sykehusstruktur og styrke lokalsykehusene. Vi blør ikke saktere. Vær med å støtte aksjonen i Narvik. Den gjelder alle oss. I by og land!
Nok ei uke er i gang. Nå er det så klart en ny mulighet å være med å gjette.
Her er nemlig ukas “Hva er så dette mon tro?”
Tenk å starte mandag morgen med en time for for føttene. Det var det jeg gjorde i morgest. Jeg fikk en time hos fantastiske Marit Ra.
Jeg unner alle mine venner en slik start på dagen og uka. Det er medisin for kropp og sjel – å få sitte i stolen til Marit og bare snakke om løst og fast, mens føttene blir som nyfødte babyføtter.
Det er nasjonaldag i moderlandet. I år skal jeg begynne en ny litt sprekere tradisjon. Nemlig gå en tur i fjell eller marka med flagget i sekken. Rett å slett feire landet vårt ute i naturen.
I dag ble det en tur opp mot Trolltinden i nydelig sol sammen med Charlotte. Vi kom oss ikke helt opp, men det var likevel en fin tur for begge oss og Rufus som selvfølgelig var med i turfølget.
Her har Rufus slått 17.mai leir oppe i fjellet🇳🇴
På tur ned føltes det som vi havnet i borgertoget. Da møtte vi andre glade turgåere. Så vi fikk viftet ivrig med flagget til alle vi møtte og rope hurra, som seg hør og bør. På 17.mai er det ekstra stas å møte turfolk!
Jeg håper alle andre har hatt en fabelaktig feiring av nasjonaldagen vår, uansett hvor i verden de befinner seg.
Gratulerere med dagen 🇳🇴
Til lykke med 17.mai
I dag var det en betraktelig mye bedre turdag enn torsdag. Skyfri himmel og sol, nesten ikke vind.
Så da blei det en tur på Breiviknakken i dag også med beste Rachel. Det er i dag lettere allerede enn på torsdag. Så nå går det rette veien med turgåinga.
I dag bestemte jeg hvilket opplegg jeg skal ha for å komme på rett kjøl når det gjelder å komme i bedre form og få bedre helse. Jeg kaller det “=zero”. Jeg skal skrive et eget blogginnlegg om det, så snart jeg får detaljene på plass.
Takk for turen Rachel og Rufus 💕
Vi i Norge setter umåtelig pris på ekstra fridager. De aller beste er de som er inneklemt mellom to fridager. I dag er en slik dag for mange. Men jeg har litt jobb og gjøre før jeg kan inneklemte meg sammen med resten av de som nyter fredagen som fridag.
Så snart jobben var unnagjort laget jeg en høyst hjemmelaget grønnsakssuppe. Heretter kalt inneklemtsuppe. Den smakte nydelig, akkurat som ørlite fri og pust i bakken gjorde.
